Tvillingers vektøkning i svangerskapet

Et av kjennetegnene ved tvillingsvangerskap er den langsommere veksthastigheten for fosteret sammenlignet med singletonsgraviditeter i tredje trimester. Mekanismene som ligger til grunn for dette fenomenet og om det representerer patologi eller godartet fysiologisk tilpasning er foreløpig uklare.

En viktig implikasjon av disse spørsmålene er relatert til typevekstdiagrammer som bør brukes av omsorgspersoner for å overvåke vekst av tvillingfostre. Hvis den langsommere veksten representerer patologi (dvs. intrauterin vekstbegrensning forårsaket uteroplacental insuffisiens), vil det være å foretrekke å bruke et enkelt vekstdiagram for å identifisere et lite tvillingfoster som er i fare for perinatal mortalitet og sykelighet.

Hvis imidlertid den relative litenheten til tvillinger er et resultat av godartede adaptive mekanismer, er det sannsynligvis å foretrekke å bruke tvillingbaserte diagrammer for å unngå overdiagnostisering av intrauterin vekstbegrensning i tvillingsvangerskap.

I den nåværende gjennomgangen adresserte vi dette spørsmålet ved å beskrive forskjellene i fostervekst mellom tvilling- og enkeltsvangerskap, gjennomgå den nåværende kunnskapen om mekanismene som er ansvarlige for langsommere fostervekst hos tvillinger, og oppsummere tilgjengelig empirisk bevis på diagnostisk nøyaktighet av de to typene diagrammer for intrauterin vekstbegrensning i tvillingsvangerskap, og tar opp spørsmålet om ukompliserte dikorioniske tvillinger har økt risiko for fosterdød sammenlignet med enslige fostre.

Vi identifiserte en økende mengde bevis som viser at bruk av tvillingdiagrammer kan redusere andelen tvillingfostre identifisert med mistenkt intrauterin vekstbegrensning med opptil 8 ganger og kan føre til en diagnose av intrauterin vekstbegrensning som er sterkere assosiert med negative perinatale utfall og hypertensive lidelser enn en diagnose av intrauterin vekstbegrensning basert på et singleton-basert diagram uten å kompromittere påvisningen av tvillingfostre med risiko for uønskede utfall forårsaket av uteroplacental insuffisiens.

Vi fant videre at små tvillinger for svangerskapsalder har mindre sannsynlighet for å oppleve uønskede perinatale utfall eller å ha bevis på uteroplacental insuffisiens enn små for enslige i svangerskapsalder, og at nyere data stiller spørsmål ved det langvarige synet om at ukompliserte dikorioniske tvillinger har økt risiko for fosterdød forårsaket av placentainsuffisiens.

Totalt sett ser det ut til at, basert på eksisterende bevis, er bruks-tvillingkart rimelig og kan foretrekkes fremfor bruk av singleton-diagram når man overvåker veksten til tvillingfostre. Likevel er det viktig å merke seg at tilgjengelige data har betydelige begrensninger og primært er hentet fra observasjonsstudier. Derfor er det sannsynligvis nødvendig med tilstrekkelig drevne forsøk for å bekrefte fordelene med tvillingkart før bruken blir tatt i bruk av profesjonelle foreninger.

Tekst oversatt til norsk av Tvillingforeningen

Artikkelen kan leses i sin helhet på engelsk HER

Les også artikel om "A single placenta but 2 children sharing; Selective fetal growth restiction"