Det skulle ha vært to...

Tvillingforeldre som mister en tvilling bør få hjelp til å takle sine egne følelser, men også for følelser som kan oppstå hos det overlevende barnet. TFF kan være behjelpelig med kontakter til andre som har mistet en tvilling.

Å miste en tvilling

Foreldre som mister en tvilling får i tillegg spesielle problemer. Å få ett barn vil selvfølgelig romme enorme kilder til glede, men også gi utspring for total fortvilelse og følelsesmessig forvirring. Siden foreldre fortsatt har et annet barn vil de ofte oppleve at familie, venner og medisinsk personell prøver å glemme at foreldrene har mistet et barn. Det overlevende barnet får all oppmerksomhet. Det døde barnet kan bli glemt så snart moren forlater fødeavdelingen.

Det er viktig å få så mange minner om barnet ( bilder, hånd- og fotavtrykk, hårlokk, få holdt barnet) og en verdig avskjed med barnet og egen grav. Dere har bare en kort tid å gjøre noe for dette barnet. Å ta bilde med begge barna sammen, bilde med barna og foreldrene er fint. Mange opplever at foreldrenes savn ikke er anerkjent, og de blir ofte oppfordret til å la være å snakke om det barnet de mistet. En mor følte faktisk at hun måtte forsvare sin rett til å sørge over det barnet som ikke overlevde. Noen opplever skyldfølelser fordi de sørger. Uheldige bemerkninger som: ”så heldig du er som fortsatt har et friskt barn”, eller ” to spebarn ville ha vært for mye å holde styr på!” gjør ikke disse følelsene lettere å takle.

Det er viktig å få snakke om det døde barnet. De fleste trenger å gjøre det før de kan forholde seg skikkelig til det barnet som har overlevd. Men det er ikke lett å sørge over et dødt barn samtidig som man gleder seg over ett nytt familiemedlem. Foreldrene vil kunne føle at de svikter den døde om de gleder seg over den gjenlevende, mens de svikter den gjenlevende hvis de sørger over den døde. Dette skaper en konflikt.

Foreldrene står i fare for å måtte undertrykke sorgen – spesielt hvis familie og venner ikke anerkjenner deres behov til å gjøre det. Hvis den ene tvillingen er født for tidlig kan det i seg selv oppta så mye tid og tanker fra foreldrene at sorgreaksjonene kommer kanskje ikke til uttrykk før etter at en lang tid har gått siden barnet døde. Familie og venner har ofte vanskelig for å forstå dette, og vil ikke kunne gi den forståelsen og støtten man trenger. Det er viktig å få lov til å sørge over barnet ( barna), og sorgarbeidet tar tid.

 

Den overlevende tvilling

Erfaring og forskning tilsier at den overlevende tvilling bør bli fortalt om sin søster eller bror så fort som praktisk mulig. Det er viktig at barnet oppfordres til å stille spørsmål og sette ord på sine følelser i forhold til dette. Det vil ofte være godt for foreldre og søsken å ha et bilde av begge barna – gjerne sammen med foreldrene i denne prosessen. Det er også viktig å gi det døde barnet et navn. Da er det lettere for den overlevende tvillingen å kunne referere til sin bror eller søster. Det er ikke uvanlig at barnet vil vise sinne eller skyldfølelse overfor tvillingen som har sviktet ham eller henne, har skapt sorg i familien, eller sinne overfor foreldrene som ”lot” den andre tvillingen dø. Tvillingforeldre som mister en tvilling bør få hjelp til å takle sine egne følelser, men også for følelser som kan oppstå hos det overlevende barnet.

Tapet kan føre til bitterhet og/eller avvisning. Noen føler frykt for sikkerheten for det gjenlevende barnet – andre er ute av stand til å glede seg over barnet. Andre bekymrer seg for at det gjenlevende barnet er ensomt. Foreldre vil stadig bli påminnet ved den overlevende tvillingen. En følelse av sjalusi over andre tvillingforeldre er ikke uvanlig.

For mange foreldre vil det være av betydning med genetisk veiledning, spesielt hvis barnet er misdannet. Noen vil prøve å finne ut om tvillingene er eneggede eller toeggede.Foreldre vil alltid oppleve seg selv som tvillingforeldre og spesielt ved høytider som fødselsdager, konfirmasjon, 1. skoledag og lignende minnes om at det skulle vært en til.

Støtte fra andre tvillingforeldre i samme situasjon kan være verdifullt, eller andre som har mistet et barn. I Norge finnes en forening som heter ” Vi som har et barn for lite”. Den kan være verdt å oppsøke.