Med hele familien på telttur

Med to voksne, en hund, en tenåring og tvillinger i beste pre-teen alder besluttet vi oss for å dra på telttur i skogen en sommerhelg.

Vi er ikke helt nybegynnere på å overnatte ute i naturen, mor har benyttet pandemi tiden til å dra på hengekøye tur med venninner, mens far har noen primitive hytteturer å vise til. For et par år siden prøvde også hele familien seg på en hengekøye natt i skogen i nabolaget. Det endte med at hele familien sto opp og ruslet hjem i 5.30 tiden, med nydelig soloppgang som bakteppe.

Denne gangen hadde far i huset gjort undersøkelser på telt, og kommet frem til at to 3-manns telt kunne være mer praktisk enn et 6-manns telt eller lavo. Han var opptatt av å redusere vekten så mye som mulig.

Så snart teltene var i hus, instruerte far barna i å slå opp ett av teltene på terrassen. Tanken var at det er greit å teste hjemme, slik at alle vet hva de skal gjøre når vi er på tur. Teltet ble slått opp, barna var fornøyde med innsatsen og fylte raskt teltet med puter for så å flytte inn sammen med nettbrett og smarttelefoner. Tvillingene besluttet også at de ville overnatte i teltet, på tross av at det var meldt regn den kommende natten. Litt motvillig gikk mor og far med på å la dem overnatte utendørs. Det tok en god stund før de sovnet, men når det endelig sovnet kom det ikke en lyd  fra dem før neste morgen. Ja, den ene sov til og med til utpå formiddagen.

Telttesten var en suksess.

Nå startet planlegning av telttur for alvor. Hvor vi skulle dra var allerede avklart, ikke for langt hjemmefra, men likevel lenger unna enn hengekøye turen vår. Nærme nok til at vi kunne komme oss raskt hjem med bil hvis vi oppdaget at vi hadde glemt noe viktig.
Men hva skulle vi ta med å spise, hvor mye vann ville vi trenge og hvordan skulle vi best ivareta den vonde ryggen til mor i huset? Far i huset var opptatt av å ikke fryse, av erfaring viste han at det ville koste nattesøvn, og fant frem den tykkeste soveposen i huset ( som han ennå selv ikke hadde testet).

Alle barna har fått soveposer i gaver de siste årene, så vi trengte ikke skaffe dette. Mor gikk til innkjøp at ny sovepose, hun hadde erfart at det er lurt med en sovepose med glidelås midt foran fremfor på siden, da fungerer den også bedre i hengekøye. Hun var ikke like redd for å fryse, man har da ullundertøy, så en sovepose som holder til -2 fikk være bra nok.

Mulighet til å varme vann og mat måtte vi ha. Far gikk til innkjøpt av primus, men ikke hva som helst kunne kjøpes inn. Litt reserach og Youtube videoer måtte til før han landet på Jetboil. Tenåringen var nylig på overnatting i skogen med klassen, der hadde noen laget pannekaker, det ville han ha med som tur mat. Dermed måtte far også kjøpe inn stekepanne til bruk på primusen. Det førte med seg innkjøp av kjøkken redskaper som er praktiske til camping bruk.

Far er meget begeistret for turmat på pose, mor mente at det må da være mulig å finne på noe mer spennende med fersk mat, en har da sett alle fine foto på intagram. Dermed ble familien enige om pizza som middag første dagen, og turmat på pose den andre dagen.
Pizzaen skulle stekes i stekepannen som likevel var kjøpt inn til pannekaker. Ferdige pizzabunner ble kjøpt inn, sammen med en bolognese saus på glass, ferdig strimlet skinke og ost var alle pizza ingredienser klare. 

Pannekakerøre ble laget klar den dagen vi skulle dra, deretter helt på en tom brusflaske. Tvillingene ville ha nudler til kveldsmat, dermed ble det kjøpt inn nudler på boks, bare å tilsette varmt vann. Mor er ikke så begeistret for nudler, men det finnes jo grøt alternativer på boks, så det fantes en løsning til de som ikke ville ha nudler. I tillegg bakte mor horn fylt med ost og skinke, så her skulle ingen gå sultne.

På toppen av det hele måtte vi også huske på mat til hunden, og den er godt vant så her måtte det kjøpes inn porsjonsposer med våtfor slik at hun hadde noe annet enn bare tørr fôr.

Mor og far begynte å innse at det blir veldig mye å bære på, det hadde vært kjekt med en tralle for å frakte det tyngste. Avreise var satt til torsdag ettermiddag, klarte vi å få tak i en tralle tidsnok?

Tralle fra Jollyroom

Torsdag formiddag kom hentemelding fra postnord, trallen kom i hus før avreise.
Nå skulle sekkene pakkes. Mor og far fant frem sine back-packer sekker fra litt yngre dager, mens barna pakket i hver sin dagstur sekk.

Pakkelisten vår besto av følgende:

• 5 soveposer
• 5 liggeunderlag (oppblåsbare)
      o    Smart elektrisk minipumpe
• Ullundertøy til alle
• Ullsokker til alle
• Fleece jakke og bukse til alle barna
• Tynne boblejakker
• To 3-mannstelt
• 3 hengekøyer
• 2 turstoler
• 3 turkrakker
• Primus og matlagingsutstyr
• Mat
      o    Turmat på pose til alle sammen
      o    Ingredienser til pizza
      o    Pannekakerøre
      o    Nudler på boks
      o    Grøt på boks
      o    Fylte horn
      o    Kjeks
      o    Kvik lunsj og nøtter
      o    Hundemat
      o    Kakao pulver/te poser/kaffe
• Vann i tomme brusflasker og termos
• Kopper og asjetter (plast, gjenbrukbare)
• Camp sko (crocks)
•  

Tvillingene og tenåringen pakket sine egne klær, en hengekøye hver og camp sko i sekken de skulle bære selv. De måtte også bære en 1 ½ l. flaske med vann hver. I tillegg var målet å feste en sovepose på hver av sekkene, noen var mer egnet for det enn andre. Et par av barna fikk plass til liggeunderlag i sekken sin. De fikk også beskjed om å pakke med noe som kunne underholde dem (ikke mobil telefon). 

De voksne hadde større sekker og pakket egne klær, egne soveposer, resten av liggeunderlagene, mat, hundemat, primus og matlagningsutstyr og et par vannflasker/termos hver.

I trallen måtte vi ha teltene, resten av vannflaskene, tur stolene og tur krakkene, pluss at vi endte opp med en sammenbrettbar kjølebag med resten av maten.

Vi hadde med andre ord pakket for å klare oss godt på teltturen!
Torsdag ettermiddag pakket vi alt inn i bilen og kjørte til parkeringsplassen i skogen. Derifra gikk vi ca. 1,5 km før vi fant den perfekte teltplass ved vannet. 

Trallen fungerte utmerket så lenge det var skogsvei, men på stiene i skogen var det en utfordring å få den over røtter, steiner og myr. 
Så snart vi hadde valgt teltplass, hjalp tvillingene og tenåringen far med å slå opp begge teltene. Her kom øvelsen fra terrassen godt med. Mor hang opp hengekøyer, de ble fine sitteplasser og private soner når tvillingene og tenåringen trengte en liten pause fra hverandre.

Da campen var etablert var det på tide med pizza. Akkurat da savnet mor et bord. Men i pakken med camping kjøkkenutstyr var alt det andre vi trengte, fjøl, kniv og stekespade. Selv med en i overkant interessert hund ble pizza toppingen plassert på pizza bunnene. Far sto for stekingen i stekepannen. Det fungerte ikke helt slik vi hadde sett for oss, men man er da kreativ. Ved å snu pizzaen opp ned i stekepannen fikk vi smeltet ost og varm topping på pizzaen. Det tok litt tid å steke en og en pizza, dermed ble det ikke en pizza til hver person, men en pizza delt på tre, så delt på to osv. slik at alle fikk en bit med jevne mellomrom. Vi ble mette til slutt.

Camp pizza

 
Oppvasken tok far. Vi hadde glemt oppvask såpe, men mor hadde rasket med seg en dusjsåpe, så den fikk duge. Camping kjøkkenutstyret innhold en liten oppvaskbørste og et lite håndkle. Hadde vi husket på det, kunne vi også fylt opp en liten medfølgende flaske med oppvasksåpe. Det gikk med en del vann til oppvasken. Vi begynte å bli bekymret for vannmengden vi hadde med, sjelden har vi vært så oppmerksomme på hvor mye vann vi faktisk drikker, og det går mye vann i en familie på 5 + hund.

Overaskende nok var både tvillingene og tenåringen klar for å legge seg kl. 22. Etter tannpuss tok de på seg ull undertøy og krøp ned i hver sin sovepose. Alle tre tok plass i samme telt, etter litt knuffing for å finne ut hvordan man best kunne ligge, senket roen seg over teltet mens mor og far nøt utsikten over en stille innsjø, med hunden på fanget til mor.

Roen senker seg

Men selv foreldre blir slitne etter en ettermiddag med pakking til telttur og tur gjennom skogen med både sekk og tralle, så en drøy time etter barna var det på tide å teste nyinnkjøpte liggeunderlag og soveposer. 

Far hadde med seg sin sovepose for -18, og var god og varm, ullsokkene måtte av i løpet av natten. Han klarte seg også fint uten ull undertøy. Mor sin sovepose for -2 gjorde at mor angret på at hun ikke hadde tatt på ullsokker og lue. Mor slet også med ryggen, selv med det tykkeste liggeunderlaget. I tillegg merket mor etter hvert at med gress pollen allergi er det ingen suksess å sove ute i juli. Etter hvert som natten skred fremover var mor våken mange ganger, både med verkende rygg og tett nese. Kl. 05.30 klarte ikke mor å forsøke å sove lenger. Ca. kl. 6 bestemte mor seg for å stå opp, tømme en sekk og gå til bilen for en tur hjem til gjenglemt paracet og allergispray. I samme slengen skulle mor fylle opp de tomme vannflaskene. 
Fordi det gikk mye gass til pizza stekingen første kvelden, tok mor også turen innom den lokale sportsbutikken for å kjøpe en ny gassbeholder. Det ga mor tid til å hvile litt hjemme før hun dro tilbake til campen.

I mellomtiden våknet tenåringen og tvillingene sammen med far og hunden i skogen. Det ble sen middag kvelden i forveien, så nudler og grøt kunne spises til frokost. Alle valgte grøt, men den mettet ikke lenge, så det ble etter hvert litt uro i leieren og savnet etter mor gjorde seg gjeldende. 
I 11-tiden var mor tilbake i leieren. Paracet hadde gjort underverk for ryggen, og allergi spray og dråper hadde lindret litt. Med påfyll av vann og bonus juice var alle fornøyde og nå var det pannekake tid. Vi fant raskt ut at det å steke pannekaker på primus tar tid! Nå var et godt å ha fylte horn å spise på mens vi ventet på at pannekakestabelen skulle vokse.

Mens far stekte pannekaker, aktiviserte mor tvillingene og tenåringen med sendebrett. Hunden satt forventningsfull ved siden av far, tror hun håpet på å få seg en pannekake.

Camp pannekaker

I dag tok mor oppvasken, hun hadde tatt med seg litt oppvasksåpe hjemmefra, det fungerte bedre enn dusjsåpe. Men selv med sparetiltak på vannet går det raskt 1-1 ½  liter vann til oppvask.

Mor merket også at på tross av både forebyggende allergimedisin, ekstra spray og dråper er det å oppholde seg i naturen en utfordring med gresspollen allergi. Men hun bet tennene sammen, familien var på tur, og hun skulle ikke være noe bremsekloss *atsjooooo*
Det var på tide å bade! Den ene tvillingen, jenta vår, elsker å bade, så her var det bare å benytte muligheten! Mor og far syntes vannet var i kaldeste laget, og sto over. Men tvillingene og tenåringen gikk forsiktig uti.

Brrrr….det var kaldt. *Plop*, der falt tenåringen.

Raskt kom han seg ut av vannet og inn i det varme håndkle. Lillesøster fulgte raskt etter, mens lillebror (halvparten av tvillingene), han ga seg ikke. Da tenåringen hørte at mor og far ikke hadde fått bilde av han i vannet, måtte han uti igjen for å bade, for dette badet skulle han ha bildebevis av!

Bading, det er jo sommer!

Igjen var det tid for mat, det var middagstid, og på menyen sto turmat på pose. Alle valgte hver sin rett, far helte i det varme vannet og vi ventet på at maten skulle bli klar. Det var litt delte meninger på hvor god maten var. Men alle var enige i at den var spiselig, og er man sulten etter å ha gått et stykke, smaker nok maten enda bedre.

Det blåste opp, en sur vind. Mor sin allergi ble stadig mer plagsom. Tvillingene og tenåringen var slitene, de innrømmet at de hadde ikke sovet så veldig godt om natten. I tillegg ble noen av dem kalde. Klokken 19 spurte mor og far, vil dere hjem?

2/3 svarte JA! Men den siste var ikke vanskelig å overtale. Dermed besluttet vi å bryte camp ca. ½ døgn tidligere enn planlagt.

Å pakke ned igjen soveposer, liggeunderlag og telt var ikke like enkelt som å sette opp. Det ble litt små krangling og frustrasjon da soveposene ikke ville ned i posen sin. Hunden begynte å bli rastløs, og mor måtte ta en liten tur med henne.  Det tok oss en drøy time å pakke ned hele campen. Vannet vi hadde vært så bekymret for å ha for lite av, ble helt ut før vi begynte turen tilbake.

Det var en sliten forsamling som la ut på turen tilbake til bilen. Den ene tvillingen med vondt i magen, den andre var trøtt, tenåringen var sliten i bena mens far og mor prøvde å få med alt og alle tilbake.

Konklusjon:

Det var gøy å dra på telttur. Men vi var nok litt optimistiske som trodde to netter var greit.
Pollensesongen satte også en demper på turen. Tidligere erfaringer har vært på andre tidspunkt i løpet av sommeren.  Begynnelsen på juli var altså ikke ideelt mht. pollenallergi.

Barna bør også ha skikkelige sekker for mer enn en dagstur. Både for å få bedre plass, men også for bedre feste til sovepose.
Mor og far sine back-packer sekker med gode hoftebelter var absolutt verdt investeringen i sin tid. De bidro til at selv mor sin dårlige rygg fikk hjelp til å bære. Etter en natt i telt har mor også kommet frem til at ryggen liker bedre å overnatte i hengekøye (med liggeunderlag).

Selv om det var litt ekstra å dra med seg, var campingstoler gode å ha for voksne kropper. To 3-manns telt fungerte også greit, vektmessig ble det litt lettere enn et stort telt/lavo. Men det kommer mye an på hva slags telt man velger.

Neste gang vil vi vurdere vannsekk fremfor flasker med vann, evnt. vannrensesystem (vi har falt for et system som heter Katadyn beFree).
Trallen er virkelig en innertier hvis en ikke skal gå på skogsstier, men på skogsvei. Den var også super å samle all mat og drikke i på camp, pluss at den fikk plass under teltduken i «forgangen» på teltet.

Vi kommer nok også til å revurdere maten neste gang. Vi dro på veldig mye mat denne gangen, og kunne nok gjort det enda litt enklere.
Underholdning til barna og tenåringen kan ikke overlates til dem selv. Sendebrett og Uno kom godt med denne gangen. Men at mor sørget for noen små figurer gjorde at alle tre hadde noe å leke med en liten stund, også uten at de voksne var med.

Alt i alt, en fin opplevelse å ta med familien på teltur, men med rom for forbedringer.

Utsikten var verdt turen