Stortingets behandling av lovforslaget

Her kan du lese loggen fra da Stortinget behandlet forslaget om bedre rettigheter for flerlingforeldre

Badebalje Foto: Nina Johnsen

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe, og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [13:57:23]: Først og fremst takk for godt arbeid i komiteen.

Det å få barn er ei stor glede, og det å få to eller fleire samtidig må jo vera dobbel eller tredobbel glede, alt etter kor mange som kjem på ein gong. Men nokre opplever det ikkje berre som gledeleg, men til tider også som utfordrande på ulike måtar.

At foreldre kan utøva foreldrerolla si på ein god og kjærleg måte, er svært viktig, enten ein får eitt eller fleire barn, samtidig som ein tenkjer på at det for dei som får fleire barn samtidig, er ei ekstra stor påkjenning med fødsel og barseltid. Så er det situasjonar med berre eitt barn som kan vera like utfordrande. Dette kjem an på svangerskap, fødsel og barseltid. Det er like forskjellig enten ein føder eitt barn eller fleire barn samtidig.

Sikkerheitsnettet i samfunnet skal fungera også for denne gruppa, på lik linje med andre. Dei fleste familiar vel å prøva å klara seg sjølve også med ulike utfordringar. Men av og til buttar det imot, og verken foreldre eller annan nær familie klarer å strekkja til for at ein skal ha det best mogleg.

Vi har gode ordningar som gjeld alle som føder barn. Helse- og omsorgstenesteloven er styrande for nødvendig helsehjelp. Helse- og omsorgstenesta i kommunen skal samarbeida med familiar som treng det. Eg har sjølv i mitt virke som sjukepleiar bidratt til hjelp til fleirlingforeldre, både på dag og på natt, for å avlasta og hjelpa i ein periode for at foreldre, og då spesielt mor, kan henta seg inn med søvn. Som leiar i heimetenesta blei det ekstra mange som melde seg for meg når det var snakk om å bidra til desse familiane. Mange hadde god kompetanse frå eiga erfaring med spedbarn, og det er tidlegare barnepleiarar som no arbeider i denne tenesta.

Utfordringa er at lovverket blir ulikt brukt rundt om i kommunane. Dette må det bli ei endring på.

Omsorgspermisjon, foreldrepengeordninga, kontantstøtte og barnetrygd er ordningar som blir utvida ved fleirlingfødslar. Redusert arbeidstid og rett til ammefri er andre gode ein kan nytta seg av når ein går tilbake igjen til arbeidslivet. Foreldrestøttande tiltak som Home-Start er eit anna eksempel på tiltak som også kan hjelpa fleirlingfamiliar til liks med foreldre med eitt barn. I 2015 hadde Home-Start 33 avdelingar i Noreg og 43 koordinatorar tilsette i kommunar eller frivillige organisasjonar.

Eg er ikkje i tvil om at fleirlingfamiliar oftare kan få utfordringar enn andre. Men det gjeld fleire familiar også. Det er derfor viktig at ein ikkje har meir fokus på denne gruppa enn andre som kan ha like store, om ikkje større, utfordringar enn akkurat desse. Derfor støttar Framstegspartiet forslaget om å

«iverksette en levekårskartlegging om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.»

Dette blir meir rettferdig og vil forhåpentlegvis føra til betring for dei det gjeld. Så får vi sjå kva denne levekårskartlegginga seier, og eventuelt jobba ut frå det.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Sonja Mandt (A) [14:00:57]: Jeg vil også takke til saksordføreren for jobben. Det ble en grei behandling i komiteen.

Det er et viktig forslag som representantene fra SV tar opp, og som berører mange familier, når vi ser at det er om lag 1 000 flerlingfødsler i året. For noen vil ikke dette være de store utfordringene, og hverdagen kan gå greit i hop. For andre vil dette være en slitsom tid som nesten ikke er til å klare seg gjennom. De trenger mer hjelp og støtte enn familier med ett nyfødt barn.

For å sikre disse familiene stabile rammer og et godt tilbud om hjelp er det viktig å ha tiltak, og Arbeiderpartiet viser til at gode permisjonsordninger, slik at en kan være lenger hjemme, og gjerne at begge foreldrene kan være hjemme samtidig, nok barnehageplasser, en tidskontoordning eller bruk av familievikar kan være tiltak som kan bidra til at man klarer hverdagen.

En helsesøstertjeneste med kompetanse og kunnskap om hva slags tilbud som gis, og som kan være oppmerksom på problemer og sette inn tiltak tidlig, er også viktig. Noen må ha ansvar for at tilbudene koordineres, slik at en sliten familie ikke trenger å finne fram selv, men får det tilbudet de trenger, når de har behov for det. Lavterskeltilbud for å forebygge er absolutt det beste.

Det er mange kommuner, som representanten Reiertsen var inne på, som tilbyr familiene Home-Start eller andre tilsvarende opplegg, og det er bra! Men for mange familier er ikke det tilstrekkelig. De trenger ofte lengre og tettere oppfølging. Noen kommuner har familievikar som trår til, og tilbakemeldinger fra familier som har fått hjelp av en familievikar, er positive. Det er flere familier enn de som får mer enn ett barn, som sliter for å få hverdagen til å gå i hop.

Barn med alvorlig sykdom og stort omsorgsbehov eller barn som trenger ekstra oppfølging av en eller annen grunn, kan også gjøre dagene vanskelige for mange nybakte familier. Det å kombinere arbeid og familie kan være en utfordring også for disse familiene.

Det å sette grupper opp mot hverandre om hvem som har det verst, ønsker ikke vi. Derfor må det være målrettete tiltak som kan settes inn i de familiene som har behov for det, når de trenger det, og det er derfor vi ønsker å se på flere enn bare flerlingfamilier.

Derfor er det bra at en samlet komité fremmer et forslag om en levekårskartlegging av flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov. Vi vet for lite om hvordan disse har det, og hva som gir mest effekt.

Trolig er det en kombinasjon av det som SV fremmer, det som Arbeiderpartiet mener er rett, og det som Kristelig Folkeparti har nevnt i sine merknader, som er veien videre. Familiene trenger ulike tilbud og i ulikt tidsperspektiv.

Representantforslaget og forslagene som ligger på bordet i dag, inneholder mange elementer som det er vanskelig å se de økonomiske konsekvensene av, men det betyr ikke at forslagene ikke er gode eller verdt å se videre på.

Arbeiderpartiet trodde at mye av dette ville komme i familiemeldingen, og vi undrer oss over hvorfor dette ikke er tatt opp der, når det var en familiemelding som burde favne bredt og se på hvordan hverdagen til barnefamilier skulle gå i hop. Men nå får vi avvente og se hva som skjer med den levekårsundersøkelsen og videre behandling her i Stortinget.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:04:41]: Aller først vil jeg takke representantene Kirsti Bergstø, Heikki Eidsvoll Holmås og Karin Andersen for dette representantforslaget, som inneholder flere gode forslag.

Det er ikke så mange som får flere barn samtidig, men for dem som gjør det, er det avgjørende at de opplever at det offentlige stiller opp og gir den støtten familien, barnet og foreldrene trenger. For vår del tenker vi at det er åpenbart at det å få to eller flere barn på samme tidspunkt utgjør en større utfordring enn det å få ett barn, selv om det selvfølgelig er store variasjoner.

I innstillingen peker vi på at forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo å ha påvist at tvillingmødre har 77 pst. større risiko for depresjon fem år etter fødselen enn andre mødre. Forskerne viser til at tvillingmødre ikke i utgangspunktet har dårligere psykisk helse, men at depresjon er en konsekvens av stress, og at det dermed er grunn til å anta at tvillingmødre blir mer slitne enn andre mødre.

Tvilling- og flerlingfødsler innebærer i seg selv en belastning med flere barn på samme tidspunkt, og i tillegg kan tvillinger ha lavere fødselsvekt, være for tidlig født, ha komplikasjoner som hjerneblødninger og pustevansker. På bakgrunn av funnene konkluderer forskerne med at lengre permisjon for tvillingforeldre kan være et hensiktsmessig tiltak.

Kristelig Folkeparti mener forslag om utvidet foreldrepermisjon for tvillingforeldre, slik at begge kan være hjemme med barna den første tiden, forslagsstillernes forslag om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få familiene som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldrene får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden, forslag om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om omsorgspermisjon ved fødsel til å gi rett til to uker per fødte barn samt forslag om lovfestet rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer, f.eks. enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, eller familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene, er svært gode og aktuelle forslag som bør vurderes.

Kristelig Folkeparti ber i dag om at spesielt SVs forslag nr. 1 og nr. 3 blir grundig vurdert, og fremmer derfor forslag om dette i salen i dag. Når det gjelder forslaget om familievikar, er det noe som jeg opplever som et naturlig innspill som jeg vil ta med meg inn i Kristelig Folkepartis programarbeid.

Når det gjelder SVs forslag nr. 2, er det noe Kristelig Folkeparti i dag ikke er beredt til å ta stilling til. Forslaget er definitivt noe vi bør komme tilbake til. Spørsmålet er: Hvem betaler regningen? Det er vel ikke helt utenkelig at dette er noe som det offentlige bør ta ansvar for. Jeg tror ikke den regningen kommer til å bli veldig stor, men dette vil i så fall være noe vi kan komme tilbake til i forbindelse med budsjettet til høsten, eller at man kan se på den ordningen når levekårsundersøkelsen vi ber regjeringen iverksette, gir oss svar på hvilke tiltak som kan forbedres.

Senterpartiet har også et forslag i salen i dag, der de ber regjeringen på bakgrunn av levekårsundersøkelsen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oversikt over hvilke bistandsordninger flerlingfamilier i dag kan benytte, og en vurdering av ulike tiltak som kan forbedre disse familienes situasjon. Jeg anbefaler Kristelig Folkepartis stortingsgruppe å støtte dette forslaget.

Hjelp fra det offentlige i ekstra krevende og sårbare perioder er viktige forebyggende tiltak. Dette handler om å gi foreldrene overskudd til å være gode omsorgspersoner for barna. Det er så viktig at denne bistanden finnes, at den er godt kombinert, og at den oppleves lett tilgjengelig, slik at allerede pressede familier ikke må slite seg ut og finne fram til hjelpen også.

Kristelig Folkeparti står også bak det som er innstillingens forslag om å be regjeringen om å iverksette en levekårskartlegging av flerlingfamilier, enslige med barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle behov. Vi imøteser regjeringens arbeid med dette og ser fram til at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med det de har funnet ut.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:09:14]: Jeg tar opp de forslag vi har fremmet i saken.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp de forslag han refererte til.

Bente Stein Mathisen (H) [14:09:29]: Livet blir snudd på hodet når man får barn. Det merkes for alle, tror jeg, men noen familier greier ikke å ta seg helt inn igjen. Da tenker jeg spesielt på dem som kommer hjem med et barn som trenger en krevende oppfølging og pleie, eller de som opplever å få tvillinger, trillinger eller også faktisk firlinger – flere barn på en gang. Noen av disse familiene trenger faktisk både støtte og hjelp slik at de får hodet over vannet og kan gi barna en trygg og god start i livet.

I tidligere tider var det den nærmeste familien som stilte opp og bisto i en sånn situasjon. På 1950-tallet og 1960-tallet var det ikke så vanlig at mor var utearbeidende. Husmorrollen innebar mye praktisk arbeid og omsorgsarbeid både for den eldre og den yngre generasjon. I dag er kvinner og menn mye mer likestilt, både mor og far er stort sett yrkesaktive, og det er også bestemødrene. I en ny samfunnsstruktur har vi heldigvis fått på plass gode velferdsordninger med foreldrepermisjoner for både mor og far, og de ordningene vi har i landet vårt, er det veldig mange som misunner oss. Jeg var på et møte i New York i forbindelse med FNs generalforsamling hvor vår statsminister, Erna Solberg, fikk spørsmål om likestilling og foreldrepermisjoner i Norge. Det gikk faktisk et gisp gjennom salen da hun fortalte om våre gode ordninger med pappaperm og svangerskapspermisjoner. I USA har de nærmest ikke noe betalt permisjon i det hele tatt, og i mange andre land er det snakk om bare mellom 12 til 16 uker med permisjon.

Denne saken har vi fått til orientering og uttalelse i arbeids- og sosialkomiteen. Høyres representanter støtter familie- og kulturkomiteens enstemmige innstilling og også forslaget om en levekårskartlegging. Det belyses i merknadene her at etter en fødsel, særlig etter tvilling- og flerfødsler, er det sånn at tvillingmødre har en større risiko for depresjon – faktisk opptil fem år etter at de fikk barn – som kan ha sammenheng med dette med slitenhet og stress.

Noe jeg synes at kunne vært vektlagt litt tydeligere i merknadene, er det lovverket og den rettigheten vi faktisk har i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i Norge som åpner for å innvilge praktisk bistand i hjemmet. Kommunen har plikt til å yte praktisk bistand i hjemmet dersom en person har behov for det, sett ut fra den livssituasjonen personen og familien er i. Det dreier seg da om helseutfordringer, krisesituasjoner hvor man er handlingslammet, og som et forebyggende tiltak for å unngå krise.

Jeg kan vise til Bergen kommune, som har en god ordning beskrevet på nettet. På nettsiden står det at de har organisert deler av den praktiske bistanden sin som familievikar. Tjenesten gis til småbarnsforeldre som har særlig behov for bistand ved akutt sykdom eller andre uforutsette hendelser og også ved flerfødsler. Tjenesten ble tidligere kalt husmorvikar, og veldig mange kommuner i landet hadde det. Så gikk den inn i dette med praktisk bistand når det gjelder hjemmehjelp og slike ting. Familievikarene kan ifølge Bergens nettside innvilges i en avgrenset periode ved store omsorgsbehov i forbindelse med flerfødsler, f.eks. for eneforsørgere med tvillingfødsler og ved trillingfødsler når den ene av foreldrene er i arbeid, og den andre av foreldrene har omsorgen for barna. Tjenesten gjelder da hjelp til stell av barn, matlaging og renhold.

Jeg kan også vise til min egen kommune, Asker. Jeg har undersøkt dette, og de har ikke familievikar, men de gir praktisk bistand til barnefamilier ut fra en individuell vurdering. Hvis situasjonen oppleves som uhåndterlig, med et lite nettverk, unge foreldre, for tidlig fødte barn som trenger ekstra mye oppfølging med hensyn til ernæring, så går de inn med praktiske tjenester i samarbeid med familien.

Vi har altså en god og fleksibel lov, og den bør vi bruke. Kanskje er det sånn at den ikke er så godt kjent, og da har vi et ansvar for å informere om de rettighetene som faktisk finnes. Ingen er like, og det er heller ikke småbarnsfamiliene. Derfor må man gå inn i hvert enkelt tilfelle og se hva det er behov for. Jeg tror på skreddersydde ordninger, de treffer best, og lovverket har vi faktisk.

Kjersti Toppe (Sp) [14:13:58]: Senterpartiet meiner det er eit veldig viktig forslag som representantane frå SV har fremja i saka. Vi meiner det er udiskutabelt at familiar som får fleire barn samtidig, har generelt større omsorgsutfordringar enn andre. Og eg må seia med ein gong at eg synest det er uforståeleg, det som fleirtalet skriv i innstillinga, og som vert sagt frå talarstolen her, der ein gjer eit poeng av at vi ikkje må skilja mellom fleirlingfødslar og vanlege fødslar, at ein må vurdera dette konkret i kvar enkelt situasjon, og at det er heilt andre ting enn fleirlingfødslar som avgjer behovet for ekstra hjelp eller spesielle ordningar ved fødsel. Eg synest det er heilt naturleg at det er større utfordringar når ein får to, tre eller fire ungar samtidig, enn når ein får eitt. Det betyr ikkje at ein ikkje òg kan ha utfordringar og vanskelege forhold når ein får eitt barn, men dette synest eg er ein litt rar merknad.

Senterpartiet har stor sans for alle forslaga frå SV, og eg meiner at dei må vurderast framover. Eg har lese familiemeldinga, og eg merka ikkje at desse konkrete forslaga er tatt opp der, og det er beklageleg.

Vi kjem ikkje til å stemme for forslaga til SV i dag. Det er fordi dei kan ha nokre budsjettkonsekvensar som ikkje er gjort greie for, så vi er ikkje klare til å ta endeleg stilling til dei no. Men det å utvida permisjonstida, det å få meir fleksible ordningar når foreldra skal tilbake til jobb, det å ha større moglegheit for at begge kan vera heime i heile eller delar av permisjonstida, og det å kunna få tilbod om ein familievikar synest vi er forslag som bør kunna vurderast vidare.

Vi kjem til å stemma for dei to forslaga til Kristeleg Folkeparti i dag, som er ein moderert variant, der ein skal vurdera to av forslaga.

Vi synest det er flott at ein einstemmig komité har fremja forslag om å setja i verk ei levekårundersøking om både fleirlingfamiliar og andre familiar som har ekstra utfordringar. Vi støttar komiteen si tilråding.

Vi synest elles at ein òg kunna ha tatt med dei som har mange små barn samtidig.

Senterpartiet har fremja eitt laust forslag i salen. Poenget vårt med dette forslaget er: Ja, vi får ei levekårundersøking, men kva så? Vi er opptatt av at den levekårundersøkinga må føra til at det kjem ei sak til Stortinget, der Stortinget får ta stilling til det som kjem fram, og får vurdera ulike tiltak som da synest fornuftige og nødvendige å gjera for desse familiane. Det er bakgrunnen for forslaget, og eg hadde håpa at det kunne fått støtte av fleirtalet i Stortinget.

Når det gjeld dette med familievikar, er vi veldig på linje med SV, men vi er ikkje einige i dette med at det skal vera ein individuell rett. Eg vil varsla at vi kjem til å koma med eit forslag om familievikar når Stortinget skal behandla familiemeldinga på måndag.

Det har ikkje vorte sagt noko om jordmorteneste og barseltilbod i kommunane her, og det burde det. Det er òg veldig viktig for å gi dei nybakte foreldra ein god start, uansett om det er ein eller fleire barn samtidig.

Det som er viktig her, er å få til ei haldningsendring, både i samfunnet og i helsetenesta. Vi er veldig opptatt av å ha gode ordningar under graviditeten, men når ungen er ute, har det vorte veldig hardt. Da skal ein klara alt sjølv. I gjennomsnitt er ein no seks timar på sjukehus etter ein fødsel. Det gjeld òg i framtida. Før hadde ein eit heilt anna nettverk rundt seg. No er bestemødrene i jobb, og husmorvikarordninga vert framstilt som gamaldags. Ho er ikkje gamaldags. Ein kan kalla det «familievikar», men det er faktisk framtida slik som familiestrukturen er. Det er feil at ein må gå til Nav eller barnevernet for å få hjelp for heilt vanlege utfordringar i dagleglivet.

Presidenten: Ønsker representanten Toppe å ta opp forslaget fra Senterpartiet?

Kjersti Toppe (Sp) [14:19:00]: Ja.

Presidenten: Da har representanten Toppe tatt opp forslaget fra Senterpartiet.

Kirsti Bergstø (SV) [14:19:16]: De fleste ordninger for barnefamilier er satt sammen på en måte som er tilpasset det som er vanligst, nemlig at man får ett barn om gangen. Hvert år er det nærmere 1 000 flerlingfødsler i Norge, og de aller fleste er tvillinger. Det er helt rimelig – etter SVs syn – at disse familiene, som står overfor noen helt spesielle utfordringer, møtes med hjelp og støtte fra samfunnet som kan gi foreldre og barn en god start.

Dagens system tar ikke høyde for de behovene flerlingfamiliene har. Når velferdsordningene ikke stemmer med hverdagen til familiene, er det ordningene som må justeres. Ved en vanlig ettbarnsfødsel vil barnet ha en forelder hjemme gjennom hele permisjonstiden. For flerlinger er situasjonen annerledes. Her må barnet dele permisjonen med søsken som er født samtidig. Selv om det fødes to, eller enda flere barn samtidig, utvides ikke retten til permisjon tilsvarende. Etter en ganske kort periode vil flerlingfamilier oppleve at de har færre hender til å håndtere hverdagen enn andre familier har. Både barn og foreldre i flerlingfamilier trenger trygghet og avlastning. Det sier seg selv at det er forskjell på å ha tre spedbarn og ett.

SV mener at foreldrepermisjonen for flerlingfamilier bør økes. I dag gis det fem uker ekstra, som foreldrene kan ta ut samtidig. Dette er etter vårt syn for lite og gjør at en forelder blir alene i hverdagen med to eller flere små barn altfor tidlig. Om man ikke ser behovet for en utvidet permisjon, bør det likevel være mulig å vurdere noen av de forslagene som vi fremmer i dag, for de forslagene som vi fremmer i dag, gjør ikke enorme omveltninger i samfunnet, men de betyr enormt mye for de familiene det gjelder. Flerlingfamiliene trenger sterkere støtte enn de fleste andre familier, ganske enkelt fordi belastningen er så mye større. Vi kan gjerne snakke om «trippel glede», men vi snakker også om «trippelt antall våkenetter.

Mange av flerlingfamiliene får også ekstra utfordringer fordi flerlinger oftere fødes før termin. Barn og foreldre trenger ekstra tid og støtte. Familiene kan være mer sårbare. Foreldre som får flerlinger, kan ha det tøft, fordi det er vanskelig å håndtere mer enn ett barn, men også fordi følelsen av ikke å strekke til kan være sterk, særlig det første leveåret. Og vi vet at forskning fra Folkehelseinstituttet viser at tvillingmødre har hele 77 pst. større sannsynlighet for depresjon enn andre mødre fem år etter fødselen. Dette er kunnskap som fortjener å bli tatt på alvor. Derfor er det positivt at komiteen i dag ønsker at det gjennomføres en skikkelig kartlegging av levekårene for disse familiene. Men jeg hadde håpet at det var mulig å samles om mer.

SV foreslår fire helt konkrete tiltak, som ikke koster mye, men som vil kunne gjøre livet for dem det gjelder, ganske mye enklere. Det ene handler om å gi far og medmor rett til kortere arbeidsdag det første leveåret. I dag har en mor som ammer, rett til fri. Med en tilsvarende rettighet for far eller medmor vil flerlingfamilier kunne få en tryggere og bedre hverdag.

Det andre er å styrke rettighetene for far eller medmor ved fødsel. I dag finnes det en lovfestet rett til to uker fri ved fødsel, såkalt omsorgspermisjon. Denne rettigheten utløses per fødsel, ikke per barn. Vi mener at å endre dette slik at tvillingfamilier får fire uker, trillingfamilier får seks uker, osv., er naturlig. Det bør vurderes å gi støtte til arbeidsgiver gjennom folketrygden for de ekstraukene for flerlingfamilier.

Det tredje forslaget innebærer at de familiene som får trillinger eller enda flere barn på en gang, skal få full foreldrepermisjon til begge foreldrene. Dette gjelder veldig få, mellom ti og tjue familier hvert år, men det er stor forskjell på dagens situasjon, der en skal håndtere tre, som regel for tidlig fødte, barn på en gang etter bare en kort felles permisjon. Dette handler om å sikre nok hender til å kunne ivareta barna helt i starten av deres liv.

Det fjerde forslaget fra oss er innføring av en lovpålagt ordning med familievikar. Representanten Bente Stein Mathisen hadde en veldig fin gjennomgang av kommuner som gir god hjelp og støtte til familier som trenger det. Dessverre er eksemplene på familier som ikke får hjelp, altfor mange. Da er det ikke familiesituasjonen i seg selv det er noe i veien med. Da er det lovverket, hvordan det håndteres, og hvordan ordningene er i kommunene.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Bergstø tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Solveig Horne [14:24:37]: Regjeringen er opptatt av at familier skal ha trygge og gode rammer som sikrer en god omsorgssituasjon for barna.

Det er ingen tvil om at det er utfordrende å få flere barn samtidig. Alle som får barn, går en hektisk periode i møte, og de fleste kjenner nok på følelsen av utilstrekkelighet i småbarnsperioden. Jeg forstår godt at utfordringene er mange når man blir flerlingforeldre og skal ta vare på og gi omsorg til flere nyfødte samtidig.

Noen vil oppleve at spesielle spedbarnsutfordringer og enkelte sykdommer også kan gi belastning for familien, uavhengig av om det kommer et eller flere barn. Kort tid mellom fødsler kan også oppleves som svært krevende for en del familier. Det vil dermed for mange familier være helt andre ting enn flerlingfødsler som avgjør behovet for ekstra hjelp eller spesielle ordninger etter fødsel. For meg er det viktig at familier som strever, uansett antall barn i husholdningen, får riktig hjelp til rett tid.

Det er ikke slik at flerlingforeldre i dag ikke har noen rettigheter utover de rettighetene alle småbarnsforeldre har. Dages foreldrepengeordning er raus og fleksibel. Flerlingforeldre har rett til fem eller sju uker ekstra foreldrepermisjon for hvert ekstra barn de får, avhengig av om de velger 100 pst. eller 80 pst. dekningsgrad. Foreldre til trillinger har rett til 10 eller 14 uker ekstra, mens foreldre til firlinger vil ha rett til 15 eller 21 uker ekstra permisjon.

Foreldrene kan selv velge om de ønsker å ta ut disse ekstraukene slik at de er hjemme samtidig, eller om de ønsker å forlenge stønadsperioden. Også fedrekvoten på ti uker kan far ta samtidig som mor er hjemme.

I arbeidsmiljøloven er retten til omsorgspermisjon og til redusert arbeidstid nedfelt, bestemmelsene er like for alle. Jeg mener rettighetene, også for flerlingforeldre, er godt ivaretatt i dagens lovverk.

Å yte nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgshjelp til sine innbyggere er et kommunalt ansvar. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om en familie har krav på hjelp, og hvilket omfang hjelpen skal ha. Vi vet at det er viktig å kunne gi hjelp tidlig til familier, og det at en kan gi flere familienære tjenester i kommunen, er avgjørende for at vi skal kunne hjelpe familiene tidlig. Vi vet også at trygge foreldre gir trygge barn. Derfor er jeg glad for at regjeringen har styrket støtteapparatet rundt foreldrene og familien. I 2014 var tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak i kommunene på 3,5 mill. kr. Regjeringen har styrket ordningen i budsjettsamarbeidet med Venstre og Kristelig Folkeparti, og i 2016 var den på over 16 mill. kr.

Helsestasjonene møter de aller fleste barn i løpet av deres første leveår. Helsestasjonene kan tidlig oppdage familier med behov for særskilt oppfølging. Kommunenes frie inntekter har blitt styrket med 678 mill. kr begrunnet i satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det har i tillegg blitt øremerket 100 mill. kr til økt bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Regjeringen vil arbeide videre med å utvikle helsestasjonene som en av de viktigste familienære tjenestene og har også et prosjekt i fem kommuner om samarbeid mellom helsestasjoner og familievernet.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver. Helse- og omsorgsdepartementet har hatt til høring et lovforslag om styrket pårørendestøtte. Pårørendes situasjon skal styrkes gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for pårørende.

Regjeringen ønsker at kommunene skal ha makt og ansvar, slik at de kan yte gode tjenester til sine innbyggere. Vi ønsker ikke å detaljregulere den kommunale virksomheten. Som følge av dette vil tjenestetilbudet naturlig nok kunne variere fra kommune til kommune.

Jeg tror vi er enige om at det er mange utfordringer som kan være knyttet til å ha flerlinger. Likevel er det i dag laget gode ordninger for alle foreldre, og foreldrepengeordningen har utvidede rettigheter for foreldre som får flere barn samtidig. Andre ordninger er universelle for alle foreldre, som rett til omsorgspermisjon og redusert arbeidstid.

Jeg har lyst bare til slutt å kommentere et av forslagene som kom fra Senterpartiet, og minne om at vi har satt ned et utvalg som skal se på de økonomiske ordningene for småbarnsfamilier. Det utvalget skal se på, kan også være en viktig del av dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Bergstø (SV) [14:29:31]: Statsråden snakket i sitt innlegg om følelsen av utilstrekkelighet i spedbarnsperioden. Likevel ønsker ikke statsråden å ta grep som kan avhjelpe utilstrekkeligheten som flerlingforeldre opplever. Det er jo sånn at om man har to hender og tre barn som griner, er man rent faktisk utilstrekkelig. Derfor lurer jeg på hvorfor statsråden ikke ønsker å gi de foreldrene som opplever den utilstrekkeligheten, litt mer hjelp i sin hverdag, og hvorfor statsråden ikke ønsker å gjøre mer for de familiene som vi vet – som det er veldokumentert – at har behov for mer hjelp og bistand for å trygge barna det aller første leveåret?

Statsråd Solveig Horne [14:30:22]: Det er jo ikke sånn at de foreldrene som får flere barn samtidig, ikke har noen flere rettigheter enn andre foreldre i dag. Som jeg nevnte i mitt innlegg, er dagens foreldrepengeordning både raus og fleksibel, spesielt for flerlingforeldre, både de som får trillinger og firlinger. Det at fedrekvoten kan tas samtidig som mors permisjon, er også med på å gjøre at de det første leveåret kan være lenger hjemme med barna, og ikke minst at de kan være to.

Så er jeg opptatt av at alle foreldre som har utfordringer, blir sett og får den hjelpen de trenger. Derfor er styrking av helsestasjonene viktig – det er helsestasjonene som møter familier fra første dag, og kan se om det er familier som trenger ekstra hjelp.

Det er også kommunenes ansvar å ha både familiesenter, Home-Start og andre foreldrestøttende tiltak som kan verne og hjelpe familier i den krevende situasjonen som de er i – uansett om de har funksjonshemmede barn, om de har to barn, fire barn eller ett barn.

Kirsti Bergstø (SV) [14:31:27]: Jeg er enig i at foreldrepengeordningen er både raus og fleksibel, at den er god, og at den skal vi verne om. Men likevel er det begrenset tid man har sammen hjemme mens man har flere barn å ivareta på samme tid. Statsråden viser til andre ordninger som flerlingforeldre skal kunne benytte seg av. Da lurer jeg på hva det er som gjør at statsråden ikke ser på familievikarordningen som en hensiktsmessig ordning for nettopp familier som har behov for det. Da snakker vi ikke bare om flerlingfamilier, men familier med akutt syke foreldre, barn med spesielle hjelpebehov og andre som en kort periode kan oppleve en krise og har behov for bistand i sitt hjem. Jeg lurer på om statsråden ser at det kunne hjulpet foreldre i en vanskelig situasjon.

Statsråd Solveig Horne [14:32:29]: Da skal jeg være litt personlig. Jeg vokste opp med fire søstre, og i enkelte perioder måtte min mor ha den gamle husmorvikaren, som kom og hjalp til. Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i at det var en god ordning, den gangen.

Så er jeg veldig glad for at det er mange kommuner som har gode ordninger. Om de kaller det husmorvikar eller om de har andre ordninger som gjør at noen kan komme hjem og hjelpe familier når de trenger det, synes jeg det er positivt, men jeg mener også at det må være opp til den enkelte kommune å ha ordninger som sikrer de familier som trenger hjelp i en periode.

Jeg har også lyst til å vise til Home-Start, som er et frivillig foreldrestøttende program som gir tilbud om avlastning og støtte til småbarnsfamilier som har en vanskelig hverdag. Det er nok flere kommuner som også kunne hatt dette tilbudet, men jeg er likevel glad for at det fins – det er noe som vi støtter, og vi ser at det er mange familier som får god hjelp fra Home-Start.

Kirsti Bergstø (SV) [14:33:29]: Med jevne mellomrom ser vi eksempler fra media, og vi får kontakt med folk som opplever at rettighetene som man snakker varmt om fra politiske talerstoler, ikke er en del av deres hverdag. Det kan være en tvillingmor som har blitt enke, som har knekt en fot, og som må slepe rundt både på seg selv og på ungene for å ordne med mat og bleier. Sånne ting skjer, livet er en uforutsigbar plass å være. Da opplever mange at man ramler mellom to stoler, at kommunene ikke har noen skreddersydd ordning, at verken hjemmehjelp eller miljøarbeidertjeneste er en del av kommunens etablerte hjelpeapparat. Jeg lurer på, i og med at statsråden anerkjenner behovet og selv har erfart at det kan være nyttig, om hun kommer til å ta grep og sørge for at familier med hjelpebehov får et mer likeverdig tilbud framover?

Statsråd Solveig Horne [14:34:34]: Jeg må bare si at jeg er helt enig i representantens bekymring over at veldig mange i Kommune-Norge ikke får de rettighetene de etter lovverket har krav på. Det er et kommunalt ansvar å påse at kommunene gir de rettighetene innbyggerne har krav på. Veldig ofte, også innenfor barnevernet, er lovverket veldig klart, men vi ser at det er en del kommuner som svikter. Derfor er det viktig at kommunene setter tidlig innsats, forebygging og samarbeid på tvers av tjenestene på dagsordenen, for vi vet at kan man klare å komme inn tidlig og hjelpe familiene, klarer man kanskje også å redde en del av de barna som i neste steg får utfordringer. Derfor er dette noe av det som har vært min hovedsatsing – å satse på forebygging og tidlig innsats og oppfordre kommunene til å jobbe på denne måten. Der er det mange gode eksempler som vi skal være med og løfte fram, men det er også altfor mange kommuner som ikke klarer godt nok å jobbe med forebygging og tidlig innsats til familiene.

Kirsti Bergstø (SV) [14:35:34]: Det er nettopp lavterskelinnsats vi snakker om, det å kunne bistå en familie før krisen blir komplett, før man blir så utslitt at det går ut over omsorgsevnen – det å få dagen til å henge i hop før den rakner. Vi ser så mange eksempler på at folk som har behov for hjelp, enten i en akuttsituasjon eller fordi man har fått flere barn på samme tid, eller andre forhold som gjør at man hadde trengt noen ekstra hender i hjemmet for en kort periode.

Så opplever man likevel at kommunene sier at de ikke har ordninger som er rettet inn mot det. De har et byråkratisk system, lang saksbehandlingstid eller rett og slett ikke tilpasset hjelp. Kunne ikke da familievikar vært en hensiktsmessig løsning å fremme som modell for at nettopp de tilfellene der man faller mellom to stoler, også skal fanges opp – og at ungene skal få god omsorg og en trygg hverdag, og foreldrene skal få en viktig avlastning?

Statsråd Solveig Horne [14:36:42]: Regjeringen har ikke tatt stilling til eller diskutert familievikarer. Jeg vet at det har vært et forslag som har kommet fra SV flere ganger. Men det som er viktig for meg, er at kommunene står fritt til å kunne organisere ordninger som passer den enkelte kommune og den enkelte familie. De kommunene som klarer å fokusere på tidlig innsats og forebygging – satse på helsestasjoner – de klarer også å møte familiene på et tidligere tidspunkt og sette inn hjelpetiltak i familier som sliter.

Når jeg har reist rundt i Kommune-Norge, har jeg sett mange gode eksempler på gode ordninger. Man har familiesenter, og man har familiens hus der familien kan få hjelp. Jeg mener det er viktig at kommunene tilbyr dette til innbyggerne, for det er rettigheter som familiene har. Vi må også tenke at det er viktig å følge opp familier som har utfordringer i en periode av livet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.