Sosial aksept av min tvilling

Foto: karintofteland

kl.10.00 – 12.00

Temainnleder: Renate Gjellestad er barnehagelærer med videreutdanning i spesialpedagogikk mor til fire, der et tvillingpar. Har jobbet med barn med spesielle behov, leder for Pedagogisk fagsenter, PPT og styrer i barnehage. Nå er jeg kursholder for Tvillingforeldreforeningen og Milla Says.

Konkurranse i hverdagen 

Hver lille ting kan være en konkurranse, alt fra hvem er først å kle på seg, hvem er først ut av badet, hvem gjør lekser fortest, jeg hadde den leken først eller jeg sa det først. Hvordan kan vi som foreldre hjelpe tvillingene ut av denne stadige konkurransen de er blitt født inni, slik at det kan bli et mer harmonisk tvillingskap, er det i det hele tatt mulig? Er det positivt å ha dette konkurranse instinktet?

Konkurranseforhold til hverandre, lojalitet eller nærhet, være mer eller mindre like hverandre, alt som også opptrer hos søsken flest. Forskjellen er at tvillinger oftere blir sammenlignet med hverandre i langt større grad enn andre søsken. Selv om toeggede tvillinger kan være veldig forskjellige fra hverandre, vil de likevel fra sine omgivelser, iblant kanskje også fra seg selv, ha forventninger om at de skal prestere det samme og ha like preferanser.

MINE VENNER – DINE VENNER – VÅRE VENNER

De fleste teoretikere inkluderer følgende i definisjonen av vennskap: a) en frivillig relasjon, b) overveiende positive følelser mellom venner, c) relasjonen varer over tid, og så er det uenighet om siste punkt, d) om gjensidighet skal inkluderes. Siden vennskap er en subjektiv framfor objektiv oppfatning, kan personer anse noen som venner uten at den oppfatningen gjengjeldes. Den andre kan betrakte relasjonen som bekjent, å høre til i samme miljø, vite om hverandre, men ikke som venn (Kvello, 2006). Uansett om man mener at vennskap skal baseres på gjensidighet eller ikke, så er kvaliteten selvsagt best og varigheten lengst i vennskap hvor begge deler oppfatning av å være venner (Bukowski et al., 1994).

På egne ben

Til tross for konfliktene som er uunngåelig blant tvillinger har disse søstrene alltid satt pris på tosomheten. På lik linje med mange tvillinger opplevde de separasjon for første gang da de begynte på skolen. Opplevelsen var traumatisk og selv i dag mener Jennifer at beslutningen om å skille dem var både tankeløs og vond. Søstrene forteller om hvordan de lengtet til skoledagen skulle ta slutt slik at de kunne være sammen igjen.

Når den ene mestrer og ikke den andre

Definisjon av mestring:

I prestasjonssituasjoner (eksempelvis skole) er tro på egne evner og ressurser spesielt viktig. Albert Banduras begrep self efficacy er sentralt her. Begrepet fokuserer på mestring av bestemte oppgaver, noe som betyr at en person kan ha ulik grad av mestringstro i ulike sammenhenger (eksempelvis høy når det gjelder akademiske prestasjoner, men lav når det gjelder idrett). Mestringstro har også betydning for personens motivasjon og ambisjoner; en person med lav mestringstro på et bestemt område vil sikte lavere og investere mindre energi.

Allerede fra de første mnd begynner utviklingen. Språkutviklingen er ofte den første merkbare forskjellen vi kan se på tvillingene, ofte er den ene kommet lengre i utviklingen enn den andre, og hjelper så den andre blir forstått. Det er derfor ikke uvanlig at utviklingen blir større inntil en viss alder, der den «svake» tar igjen på utvikling.

Alle er vi forskjellige, også tvillinger. Vi presterer ulikt og ene tvillingen er f.eks god i gym, sosiale aktiviteter mens den andre er god i norsk, matte og engelsk.

I en travel hverdag kan det lett bli konflikter av dette, Jeg er bedre en deg i…… Da er det viktig å fremme at begge er god på noe, og gjerne definer hva de er god på (Det har hjulpet oss…)

Premature barn og prematureforeldreskap

Foto: Jonna Jepsen

kl. 09-15

Det er annerledes å være forelder til et eller flere for tidlig fødte barn. Og det kan oppleves vanskelig å bli forstått og akseptert i omgivelsene.

På denne temadag vil du møte andre prematurforeldre, og du vil møte deg selv i gjenkjennelsen av det som blir beskrevet.

  • Hva er er typisk ved et prematurforeldreskap? 

    Graviditet, fødsel, tiden etter fødsel, innleggelsestid samt tiden hjemme i starten og senere.

 

  • Alle følelsene før, under og etter fødselen. 

    Forventninger, sjokk, traumer, sorg, stress, angst, glede, tilknytning, ensomhet, umiddelbare og posttraumatiske reaksjoner, bevissthet/underbevissthet, kriser. Gjennom litt teori og masse praksis får du en bedre forståelse av dine opplevelser, reaksjoner og handlemønstre, som kan knyttes til for tidlig fødsel.

 

  • Hvordan påvirkes følgene av for tidlig fødsel familielivet?

    I en familie flettes alles følelser i hverandre. Du kan helbrede mange sår og bryte negative spiraler i familien ved at være oppmerksom på følelser og reaksjoner. Vi snakker om parforholdet, om søskens reaksjoner, behov og plass/rolle i familien.

 

  • Hvordan takler du foreldreskapet i barnets forskjellige aldersperioder? 

    Vi går igjenonm de typiske utfordringene i barnets forskjellige aldersperioder, og du får konkrete forslag til at takle dem. For eksempel oppstart i barnehagetilbudet/dagmamma, omgivelsenes reaksjoner og skolestart.

 

  • Hvordan kan du hjelpe barnets senfølger? 

    Senfølger av for tidlig fødsel kan man få hjelp til. Vi betrakter barnas typiske tilstand og reaksjonsmønstre fra et helhetsperspektiv, og du får helt konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe der det er udfordrende.

 

  • Hvordan samarbeider du best med fagfolk?

    Vi ser på eksempler på både velfungerende og ikke-fungerende samarbeid med fagpersoner. Du får innspill til en konstruktiv og fruktbar kommunikasjon.

Konsentrasjonsvansker eller bare tvillinger..

Foto: KariAnnVolden

kl 13-15

Temainnleder: Renate Gjellestad er barnehagelærer med videreutdanning i spesialpedagogikk mor til fire, der et tvillingpar. Har jobbet med barn med spesielle behov, leder for Pedagogisk fagsenter, PPT og styrer i barnehage. Kursholder for Tvillingforeldreforeningen og Milla Says.

ADFERDSVANSKER ELLER «BARE» TVILLINGER

Alle barn har til en viss grad adferdsvansker. Det vil si: de er ikke ferdig oppdratt og de utfordrer de voksnes grenser til stadighet. 2-åringer er de mest adferdsvanskelige som finnes: Her ligger det i naturen at de gjør mer eller mindre akkurat som de vil, og de er helt avhengige av tydelige voksne som både setter grenser for barna, og som gjør at barna likevel føler seg sett, verdifulle og anerkjente som dem de er.

Vi som har tvillinger opplever dobbelt av dette, og hvor går grensen mellom adferd/konsentrasjonsvansker eller bare tvillinger? Hvorfor opplever vi at tvillingene er mer utagerende og mindre konsentrert enn søsken, eller de som har et barn? 

Tvillinger må dele alt helt fra fødsel av, allerede fra tidlig alder kan vi se at konflikter og frustrasjon oppstår mellom tvillingene.

Tvillinger lever i et tospann, der de alltid er to på godt og vondt. Mange benevner de og så som tvillingene og ikke som Per og Kari, de får dermed ikke et individ opplevelse, men hele tiden et tospann. Hva gjør det med barna som ønsker å føle seg sett, verdifulle og anerkjent som de er?

Vi har selv erfart at den ene ikke tar selvstendige valg, men valg utfra hva tvillingen ønsker, hva da med individet, selvfølelse og selvtillit? Skal vi som foreldre godta at sånn er det å være tvilling? Evt. Hvordan skal vi kunne hjelpe de til å bli mer selvstendig, når de alltid er to og tilsynelatende ønsker å gjøre som den andre vil.

Vi vet gjennom forskning og erfaring at utvikling av atferdsvansker skjer i samspill mellom arv (det medfødte) og miljø (det som barnet opplever), og det aller viktigste foreldre og voksne kan gjøre er å akseptere at barna på en grunnleggende måte er som de er (og alltid kommer til å være det), og samtidig finne måter å hjelpe barna til å fungere best mulig på!

Det er viktig at vi hjelper barna å bli selvstendige individ, få sin egen identitet, dette er en ekstra utfordring for oss tvillingforeldre.

Hvordan kan vi hjelpe de til å finne sin egen identitet uten å miste det sterke tvillingbåndet?

Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om lek eller mestring i sosiale sammenhenger.

Vi erfarer at mange tvillinger har høy selvtillit når de er sammen, men selvtilliten synker til et nivå som gjør at de individuelt ikke tør gjennomføre det samme som når de er sammen.

Tvillingbåndet kan være så sterkt at det går på bekostning av individet sin selvtillit.

Selvfølelse kan man si er måten vi kjenner oss selv på, hvem vi er og hva vi står for og verdien man ser i seg selv slik man er. Selvfølelsen kan handle mye om i hvilken grad man er glad i seg selv. Selvfølelse er knyttet til selvinnsikt

Mange tvillinger har fra fødsel av blitt behandlet og sett på som ett. «Tvillingen», «dere», «de» eller «Per og Kari» og ikke «Per» og «Kari» Dette er nok ikke en bevisst handling fra omgivelsene, men blir en naturlig del av det å få to samtidig.

Dette er viktig å vite noe om for at barna skal bli sett på som seg selv.

Da våre barn begynte i barnehagen, kom vi inn på avdelingen, der de ble møtt med – så koselig å se dere begge to, velkommen til oss-

Da et annet barn kom hørte vi -så koselig å se deg Ola, velkommen til oss-

Hva tenker dere de forskjellige måtene å bli møtt på kan ha av betydning for barna?

Dette er noe tvillingene opplever daglig, og hva gjør det med deres selvfølelse.

Ofte ser vi at tvillingen ikke oppfatter seg selv som individ men som to, når de da kommer i 2-3 års alderen og vil klare selv ser vi at ved tvillinger oppstår det da frustrasjon og konfliktnivået øker.

Foreldre er gjerne slitne og ønsker/makter ikke å ta kampene med barna, eller reagerer med frustrasjon selv. Det er lett å komme inn i en vond og negativ spiral som kan bli vanskelig å snu.

Det er da vi av og til spør oss selv som foreldre er dette normaladferd, eller er det fordi det er tvillinger.

Det kan virke voldsomt å se på hvordan tvillingene dominerer både hverandre og familien, vi ser ofte at den ene er mer dominant enn den andre. Hvordan kan vi best møte disse utfordringene?