Anbefaler foreldrekurs

Aktuelt fra Tvillingnytt 2-19

tillatelse gitt av : Nina og Jens Anders Skjølberg Foto: Privat

Foreldrene til Kasper og Filip (3 1/2) opplever som de fleste tvillingforeldre mange gleder, men også noen hverdagsutfordringer både på hjemmeplan og i barnehagen. De har selv gått på COS foreldrekurs, noe de anbefaler alle som får anledning til å gjøre.

Av Anette Haugen

 

Nina og Jens Anders Skjølberg er bosatt i Trondheim. De har sammen barna Even på seks år og de eneggede tvillingguttene Kasper og Filip som fyller fire år i juli. De yngste begynte i barnehagen da de var ett år, i samme avdeling. Småbarnsavdelingen hadde tre ulike grupper, men de følte det var mest praktisk både for dem selv og de ansatte at guttene gikk sammen.

Da sønnene skulle over på storebarnsavdelingen kunne de imidlertid ikke lenger velge å dele dem, siden gruppene der er oppdelt etter alder. Tvillingnytt har stilt foreldrene noen spørsmål rundt barnehagehverdagen, litt om hva de tenker om skolestart og hva de føler er de største gledene og utfordringene for denne aldersgruppen. Svarene følger under:

 

Overgang storebarnsavdeling

– I vår barnehage blir barna delt inn etter alderstrinn ved overgangen til "storbarn", slik at det kun er én gruppe per alderstrinn. Guttene går derfor i samme gruppe, men de har forskjellige spiseplasser, turgrupper og deles ofte i litt forskjellige aktiviteter når det er mulighet for det.

– På småbarnsavdelingen så vi at det kunne være utfordrende å få individuelle tilbakemeldinger om ting som skjedde i løpet av dagen med den enkelte. Det kunne være små hverdagsglimt, slik som "i dag sang Kasper Rosenborgsangen ved matbordet". Vi opplevde ofte at de ikke helt hadde klart for seg hvem som hadde sagt eller gjort det ene eller andre.

– Ved at guttene nå i samråd med barnehagen er mer splittet under dagen, er det mye lettere å få beskjed om hva som har skjedd med den enkelte. Det er hyggelig når de ved middagsbordet kan fortelle om opplevelser de har gjort hver for seg. 

 

Trenger litt avstand

Siden de savnet individuelle tilbakemeldinger, er det nå enklere for alle siden guttene er med på litt forskjellige ting. De leker ofte med hverandre, men er ofte sammen med andre også. Når familien prater om barnehagedagen, blir det nå flere historier. Nina forteller videre:

– Vi ser at de er stolte når de kan fortelle om hva de selv har gjort. Det gjør samtidig at vi lettere kan se én og én, og at vi kan ha en felles samtale uten at noen tar oppmerksomhet fra den som forteller og kommer med annen input. I tillegg ser vi at når de er mye sammen i løpet av barnehagedagen, kan ettermiddagene hjemme bli mer utfordrende i form av krangling. Vi prøver også selv å gi barnehagen beskjed om vi har hatt en trøblete morgenstund hjemme. Da tilrettelegger de med mer splitting den dagen, for å redusere konfliktene. 

– Overgangen til storebarnsavdelingen og generelt det å starte i barnehagen var ellers enkelt for Kasper og Filip. Det at de har hverandre og en storebror, har nok innvirket. Vi hadde en annen erfaring med overgangen for den eldste. For ham tok det lang tid å bli trygg. Den gang var det et blandet alderstrinn, noe som nok var en av årsakene til at overgangen var vanskelig. Det eneste vi har opplevd av utfordringer med de to yngste er at det ikke alltid er kjekt at mamma eller pappa drar. Det hadde vi ikke opplevd før.

 

Fritidsaktiviteter

Guttene har ikke begynt på fritidsaktiviteter ennå. Foreldrene har tenkt å nyte de første årene uten organiserte aktiviteter. De tar dem heller med på svømming, ski- og skogsturer. Det har de gjort bevisst, fordi det garantert vil bli mange år med organisert aktivitet fremover.   

– Når de først starter på fritidsaktiviteter ønsker vi at de skal få holde på med noe de selv vil. Nå som de fremdeles er små, ser vi veldig tendensen til at de ønsker å gjøre det samme som storebror. Logistikken vil jo være enklest om man følger dem til samme trening/aktivitet. Det vil gi mer tid for familien til å være samlet og mindre organisering.

– Vi har tenkt at det er fint at de får være sammen med klassekamerater – og at det er målet i starten. Om de etter hvert ønsker å gjøre ulike ting, vil vi selvfølgelig støtte dem på det. Vi vil at de skal få være individer med forskjellige interesser om det blir slik, sier moren.

 

Skolestart

Det er litt tid til skolestart, men foreldrene har likevel gjort seg noen tanker rundt dette – og om guttene vil ha best av å gå i samme eller ulike klasser:

– De tankene vi har hatt så langt er at det er praktisk å ha dem i samme klasse. Det vil bli enklere å følge opp i forhold til ukeplan, lekser og kontaktlærer. Det er praktisk for oss foreldre, men så må vi jo ta i betraktning hvilken erfaring vi har fra barnehagen. Det kan være utfordrende å få tilbakemeldinger på dem som individer i og med at de er så like å se på. Tar vi da i fra dem muligheten til å bli sett som egne individer og ikke bare som "tvillingene"?

– Hvis de går i forskjellig klasser, har man jo da løst den utfordringen, men det kan nok være at skolen har erfaringer og en mening å si i forhold til dette også. Vi må ta alt dette med i betraktningen når den tid kommer. I tillegg får vi innen den tid noen erfaringer med selve skolesituasjonen, siden storebror begynner til høsten.

 

Utfordringer

På spørsmål om hva foreldrene ser av spesielle utfordringer for den spesifikke alderen barna er i nå, fra tre år og oppover, svarer de:

– En utfordring er å forstå hva de mener og vil, fordi de fortsatt har vanskelig for å beskrive hvorfor de er sinte og lei seg – og ikke klarer å regulere seg selv ennå. Vi hadde en del utfordringer da tvillingene var mindre og da storebror var i samme alder. Vi var da så heldige og fikk gå på et COS foreldrekurs. Der lærer man om "trygghetssirkelen". Den skal gi foreldre verktøy til bedre å forstå hvilke behov barn har, hvilke signaler de gir og hva vi kan gjøre for bedre å møte disse behovene.

– Vi pratet nylig om at guttene nå virkelig er i den alderen der vi har bruk for dette. For eksempel benytter de seg av villedende signaler, fordi det er vanskelig å uttrykke hva de egentlig trenger. Når én kaster mat rundt seg ved måltidet, er det kanskje fordi vi ikke tok oss tid til å la ham få kle av seg i gangen noen minutter tidligere. I denne alderen er ikke barnas behov lenger så direkte og lett å forstå som da de var yngre. Gråt betyr ikke bare at de trenger mat, søvn eller at de har slått seg.

– I tillegg kjenner vi også på at det er mange kamper, der du må velge hvilke du skal ta når du har to på det samme stadiet. Du går kanskje tilbake og henter den blå jakken fordi det ble helt feil med den grønne, bare for å slippe å ta en slik kamp.

– Det å forklare og hjelpe ett barn med disse følelsene kan ta tid. Da er det en annen som ikke får dekket sitt behov mens det foregår. Da må du kanskje lage noen kompromisser underveis. Det er også tidkrevende å skulle stå i følelsene sammen med barnet, men vi vet at det gjør barna tryggere på sine egne følelser på lang sikt. 

 

Hverdagsgleder

– En av hverdagsgledene vi ser for alderen, er at språket er mye bedre. Nå kan de faktisk klare å gi og ta i mot beskjeder. Guttene har eksem og det gjør det mye enklere når de kan si: "Jeg klør, kan du smøre meg?" Det er også hyggelig når de sier at de er glad i deg og at de savner deg. Noe annet som er flott er når døra til tvillingrommet er lukket og du kan høre latteren og samspillet dem i mellom.

– Du er heller ikke lenger avhengig av så mye utstyr når du skal ut. De klarer for eksempel å gå lengre turer. Det gir hele familien en større frihetsfølelse. Dette er helt klart noe vi har satt stor pris på det siste halve året. 

– Til slutt vil jeg oppfordre alle som har mulighet til å ta COS foreldrekurs. Det er noe vi ikke ville vært foruten. Kurset har gitt oss et felles verktøy som foreldre, noe som gjør at vi sjelden er uenige om hvordan vi skal løse utfordringer med barna. Det har gjort ting lettere å stå i. Det kurset er noe alle foreldre burde tatt! 

 

Litt rom: Kasper og Filip leker bedre hjemme når de ikke alltid er sammen i barnehagen. Ellers føler foreldrene at en del ting begynner å bli enklere med et bedre språk. (Foto: privat)

Litt rom: Kasper og Filip leker bedre hjemme når de ikke alltid er sammen i barnehagen. Ellers føler foreldrene at en del ting begynner å bli enklere med et bedre språk. (Foto: privat)