Å være søsken til tvillinger

Aktuelt fra TVillingnytt 2 -18

Av Anette Haugen

Tvillinger får som kjent lett mye oppmerksomhet. Så hvordan er det da å være søsken til tvillinger? Er de bare stolte – eller kan det bli litt mye, slik at sjalusien kommer snikende? Som med alle andre ting, vil selvfølgelig dette variere fra familie til familie.

 

Mange barn blir stolte når de blir storebror eller storesøster – og ikke minst om de får to småsøsken på en gang. Men etter en stund kan det tenkes at de synes de små får litt for mye oppmerksomhet. Reaksjonene kan være ulike. Noe kan reagere med sinne, andre bli stille og innesluttet. Uansett er det viktig at vi voksne er oppmerksom på dette.

Det er selvfølgelig også forskjell om søsknene er født før eller etter tvillingene. Småsøsken vil aldri ha opplevd annet enn å ha tvillingsøsken. For de store derimot, vil det bli en stor endring når de små gjør sin ankomst. Da kan det vært fint å ha forberedt dem litt – og at man fremdeles prøver å få litt alenetid med den eller de store.

Vi har spurt noen tvillingforeldre om hvordan de og deres barn har taklet situasjonen. Dette kan du lese mer om i Tvillingnytt 2/18. I tillegg har vi fått to av tvillingforeldrene i fagpanelet vårt til å gi noen råd – de kan du lese under.

 

Søsken og søskensjalusi

   Ragnhild Hartviksen-Oksholen (PPT-rådgiver og dobbelt tvillingmor)       Ragnhild Hartviksen-Oksholen (PPT-rådgiver og dobbelt tvillingmor)

Fagråd av:  Ragnhild Hartviksen-Oksholen (PPT-rådgiver og dobbelt tvillingmor) til venstre og Bente Fjeldstad (Psykolog og tvilling/trebarnsmor) til høyre.

 1) Noen tanker rundt søsken og tvillinger:

Å få tvillinger er en stor overgangsfase for hele familien, der sjalusi bare er en bit av hele bildet. Noe er endret, og man kan trenge tid til å tilpasse seg den nye situasjonen. Søsken kan oppleve ambivalente følelser ved at de både synes det er stas, og samtidig kjenner på det vonde i endring/tap, som den nye situasjonen innebærer.

Det viktigste ved slike store endringer er å anerkjenne alle barnets følelser. Vi voksne kan forsøke å fange storesøskenets opplevelse og sette ord på det vi ser, tilpasset alder. Det er også slik at det er flere tvillingforeldre/tvillingmammaer som har vært lengre på sykehus, enn enlingforeldre, i forbindelse med kompliserte svangerskap/fødsler. Når man da kommer hjem igjen kan man også måtte håndtere eldre søskens reaksjon på adskillelsen som har vært.

Å få yngre søsken innebærer endring i eldre søskens identitet. Lillesøster er kanskje ikke lenger den yngste i familien, og storebror er ikke bare den eldste, men størst i en større barneflokk? Identiteten vil endres med nye barn inn i familien, og barna vil også få ny identitet, som søsken til tvillinger. Kanskje har de selv ønsket seg at de var tvilling av og til? (Det er en vanlig fantasi blant barn.) For noen barn går overgangen fint, mens for andre kan det bli en overgangsfase som er mer strevsom, der man tydeligere ser følelsesmessige reaksjoner hos barnet. 

 

2) Råd for å informere eldre søsken om at det er tvillinger på vei:

Hvis mulig bør søsken få være de første som får vite om at det er flere søsken på vei. Snakk etter hvert litt om oppmerksomheten tvillinger kan få. Husk å snakke om hvordan det var da de (eldre søsken) kom til verden og «alle som kom og ville se deg, holde deg» osv.

Kanskje kan dere også snakke litt om at «vi hadde bare deg, de to som kommer må dele mer», for å gi et litt mer konkret bilde av situasjonen som kommer. Også her må man tilpasse informasjon til alder. Men det kan jo være fint å se på bilder fra da storesøsken var babyer, som utgangspunkt for en samtale?

NB: Det er viktig å informere omgivelsene om at det kan bli en utfordring i forhold til oppmerksomhet når tvillingene er født. Det er alltid lettere å ta ting i forkant enn når situasjonen er der. Snakk gjerne med familie, venner, barnehage om dette temaet allerede under svangerskapet.

 

3) Andre råd for å unngå søskensjalusi:

Husk på at eldre søsken får gaver og oppmerksomhet ved barselbesøk. Dette er et tema man kan begynne å snakke om allerede i svangerskapet.

Forsøk å få noe tid med den enkelte. Se etter muligheten for alenetid med større søsken. Det trenger ikke å være de store tingene, men små ting som å bake sammen, gå en liten tur, plante noe dere kan følge med på sammen, eller liknede.

For noen er det de små ritualene man får til i hverdagen som er de viktigste, slik som en armkrok til barne-tv eller godnatthistorien på sengekanten. Det viktigste er å forsøke å få til en stund med udelt oppmerksomhet, der vi viser at det er fint å være sammen. Legg bort mobilen og vær tilstede med den/de store!

Når tvillingene har begynt i barnehagen: bruk barnehagen som et avlastende tiltak for tvillingene for å få litt egentid med eldre søsken. Avtal med barnehagen at eldstemann følges til porten og får litt tid med én eller begge foreldrene alene før tvillingene hentes. Hva med å handle og lage middag sammen?

Mor er en viktig omsorgsperson for de større barna også, og det er viktig å tenke på at hun også får tid til eldre søsken. I stedet for at kun far og andre tar seg av de større barna på grunn av amming og lignende, bør en se etter muligheter for at andre kan ta seg av tvillingene slik at mor får noe tid med de eldre barna.

 

Hva gjør man hvis man ser at tvillingene får mer oppmerksomhet enn søsken?

Vær rask med å kommentere/skryte av søsken. Vi foreldre kan «hente inn» fokus på eldre søsken også dersom omgivelsene kun er oppmerksomme på tvillingene. Det er lett for familie og venner å rette fokus mot tvillingene uten at de selv er oppmerksomme på det, men mange vil ta hintet om vi også kommenterer på søsken som er til stede.

Et godt utgangspunkt for å snakke med barnet om følelser kan være å gå på biblioteket, låne bøker og snakke om dette. (For eksempel: «Boka om alle følelsene», «Jeg har følelser», «Emma og lillebror», med flere.)

Legg til rette for at barna får ta del i det nye som skjer ved for eksempel å få hjelpe til med små oppgaver, være med å bestemme navn og lignende.

Selv om vi gir stor aksept for ulike følelser hos eldre søsken, hender det også at de utviser en atferd som vi må sette tydelige grenser for. Noen ganger kan søsken handle på en slik måte at det kan skade de yngre. Se om du kan se noen mønstre i hva det handler om. (Alltid når den store kommer sliten hjem fra barnehagen? Alltid når bestemor og bestefar kommer på besøk?)

Hvis det har utviklet seg en negativ atferd som er vanskelig å snu, er det viktig tidlig å ta kontakt med helsesøster, Tvillingforeldreforeningen, barnehagen eller andre foreldre for råd. Du er ikke alene om å oppleve dette. For mange er det faser og tilpasningsreaksjoner på en ny situasjon. Hvis man ber om hjelp tidlig, øker det sjansen for å få løst situasjonen.