Utfordringer for enslige tvillingforeldre

Aktuelt fra Tvillingnytt nr 1 2018

Privat Foto: Privat

I dag: Susan Griffith med sine tvillingsønner i dag

Hjelp fra familie og venner, ekstra bidrag fra det offentlige, reduserte kostnader for barnepass, bevissthet hos helsepersonell og tilrettelegging fra tvillingforeninger. Det er viktige behov enslige flerlingforeldre i 16 ulike land har trukket fram i en ny undersøkelse.

Av Anette Haugen

I forbindelse med at en ny ISTS-tvillingkongress ble avholdt i Madrid i november, la ICOMBO (International Council of Multiple Births Organisations) fram en ny undersøkelse de har gjennomført rundt behovene til aleneforeldre til flerlinger. Totalt har 522 aleneforeldre – inklusive seks fedre – i 16 ulike land besvart undersøkelsen. Den har blant annet vært markedsført via facebook og andre "tvillingnettsider".

Av nasjoner som har svart er: Australia (96 svar), Storbritannia (94), Finland (82), USA (70), Frankrike (61), New Zealand (36), Canada (34), Tyskland (17), Danmark (11), Sverige (10), Tsjekkia (6), Japan (1), Sør-Afrika (1), Ecuador (1) og andre ikke spesifiserte land (2). Den som har utført undersøkelsen på vegne av ICOMBO er Susan Griffith fra USA. Hun har selv i mange år vært alenemor til sine tvillinggutter, som nå er voksne.

Alene: Susan Griffith har utført undersøkelsen på vegne av paraplyorganisasjonen ICOMBO, der TFF også er medlem. Hun har selv vært aleneforelder til tvillinger. (Foto: privat)

 

Tredel aldri gift

Blant de som svarte var det altså 516 mødre og seks fedre. Rundt en tredel (32,4 %) hadde aldri vært gift, 28,2 % var skilt, 18,8 % var separert, 16.9 % var frivillig alene og 2,9 % var enker/enkemenn. De fleste hadde tvillinger (92,7 %), 6,9 % hadde trillinger, én av de som svarte hadde firlinger og én hadde to sett med tvillinger.

På spørsmål om hvor gamle barna var da de ble alene med dem, svarte 23,6 % at de var alene da de ble gravide, 15,6 % ble alene i løpet av graviditeten og 5,8% valgte dette selv. Tabellen under viser alder på barna for de som ble alene på et senere tidspunkt:

 

Barnas alder (år)

Prosentandel (%)

<1

16.8%

1-2

15.6%

3-5

15.1%

6-10

5.2%

11-15

1.9%

16-18

0.4%

 

 

Arbeidssituasjon og barnebidrag

Hele 75 % av de som svarte var i arbeid, hvorav en litt større andel jobbet heltid enn deltid. Litt under 74 prosent hadde barna i barnehage, de øvrige fikk i all hovedsak hjelp av venner og familie.

Litt over halvparten av aleneforeldrene (51,8 %) fikk liten eller ingen hjelp fra barnas andre forelder, verken når det gjaldt økonomi eller tilsyn av barna. Omtrent en fjerdedel (23,2 %) opplevde at den andre forelderen hadde regelmessig tid med barna, som helger og enkelte dager i uken, mens 19,4 % hadde en ordning som ikke helt fungerte. Kun 5,7 % delte omsorgen for barna 50/50.

Kun en tredel fikk regelmessig barnebidrag fra den andre forelderen, mens 42 prosent ikke mottok noen ting. På spørsmål om hva de ellers hadde mottatt av økonomisk hjelp, svarte 53,3 % at de hadde fått økonomisk bistand fra det offentlige, 30 % prosent fikk økonomisk hjelp fra familien, 23,3 % fikk bohjelp, 11,3 % hadde fått matkuponger mens noen også hadde fått bistand fra kirker eller andre veldedige organisasjoner – blant mye annet.

 

Barnepass og nettverk

De aller fleste fikk hjelp fra foreldre og venner til å passe barna. 40 % fikk dette regelmessig, 42,9 % fikk begrenset med hjelp og 17,1 % fikk ingen hjelp. På spørsmål som dreide seg om bistand fra det offentlige, svarte 50 % at de fikk litt offentlig hjelp, noe som blant annet inkluderte matkuponger og bohjelp.

Den vanligste formen for hjelp aleneforeldrene mottok fra familie og venner var pass til barna (76 %), mens 39 % oppga at de fikk økonomisk hjelp fra familien. 33,4 % prosent fikk hjelp fra familie til husarbeid, noen fikk også hjelp til matlaging fra familie eller venner og noen få fikk økonomisk bistand fra venner.

Omtrent 60 % av de enslige foreldrene oppga at de hadde mye og god hjelp fra familiemedlemmer. De øvrige forklarte at familien enten bodde for langt unna eller at de ikke hadde nær forbindelse med dem. Noen svært få (1 %) hadde ikke familie som levde.

 

Hjelp fra tvillingforeninger

Undersøkelsen inneholdt også noen spørsmål rundt medlemskap i tvillingforeninger. Her svarte 33 % at de var medlem i en lokal og en nasjonal tvillingforening, 27 % var kun medlem i en lokal forening og 39 prosent var ikke medlem i noen forening.

Halvparten hadde ikke fått hjelp fra en slik organisasjon, hovedsakelig fordi de ikke hadde fortalt om sine behov. 30 % var blitt medlem i en aleneforeldregruppe – og da hovedsakelig (95 %) i en online-gruppe. Andre hadde tatt kontakt med grupper arrangert av kirker eller andre foreninger.

 

 

De største utfordringene

På spørsmål om hva som var de største utfordringene som aleneforelder til flerlinger, lød svarene (flere svar mulig): mangel på søvn/trøtthet (70 %), økonomiske problemer (59 %), følge opp husarbeid (56 %), ensomhet (55 %), fysisk stress ved å ta vare på barna (53 %), redsel og bekymringer (53 %), føle seg utilstrekkelig (52 %), ikke mulig å gå ut av huset alene (48 %), ikke ha voksne å snakke med (45 %), amme (17 %), andre ting (11,7 %).

Områdene der de savnet mest bistand, var følgende: Fysisk hjelp i huset for å ivareta alt som kreves i en hverdag der du skal ta hånd om tvillinger (57 %), emosjonell og psykososial hjelp (52 %), økonomisk bistand (50 %), juridisk bistand (19 %) og helsebistand (13 %). Det var imidlertid 17 % som svarte at de hadde adgang til all den hjelpen de trengte.

 

Fordeler og ulemper

Så mye som 41 % følte at det at de kun var én forelder påvirket barna på en negativ måte, noe som først og fremst ga seg uttrykk i problemer med oppførsel eller andre sosiale utfordringer.

Samtidig svarte 65 % at det var positive fordeler for tvillingene bare å ha en forelder i huset. Årsakene som ble oppgitt for dette var: at barna slapp å vokse opp i en familie med foreldre som kranglet hele tiden (76 %), at de lærte å bli selvstendige (41 %), familien kom seg vekk fra en forelder som ikke var god å leve med (29 %) eller andre ting (22 %).

Det vanligste rådet som ble gitt fra aleneforeldrene til likesinnede, var å lage rutiner fra barna var små og ta i mot all hjelp du kan få. Det er ingen vits i å gjøre seg til "martyr".

Ellers var det noen av dem som var alene helt fra graviditeten som bemerket at de følte seg oversett ved sykehuset da de skulle føde, og at de fikk stygge kommentarer. Noen klaget også over at arrangementer i tvillingforeningene stort sett var beregnet for par.

 

Like utfordringer

Konklusjonen på undersøkelsen var at aleneforeldre til flerlinger stort sett står overfor de samme utfordringene uavhengig av hvor i verden de bor. De trenger bistand fra familie, venner, det offentlige og reduserte priser for barnepass. Sykehus og helsepersonell bør blir mer oppmerksomme på enslige foreldres behov. Lokale og nasjonale tvillingforeninger bør dessuten være mer oppmerksomme på aleneforeldrenes behov.