Senskader etter for tidlig fødsel

For tidlig fødte barn kan klare seg utmerket og unngå mange problemer hvis foreldrene er oppmerksomme på barnas behov. De kan forebygge ved først og fremst mest mulig ro og stabilitet i hverdagen, men også ved å sørge for tidlig trening av sanser og motorikk.

premature jenter Foto: Sandra Mukasa

I barnehage og førskolealder er premature barn ofte psykisk og følelsesmessig sarte og har behov for god støtte til å utvikle større trygghet. Det kan i noen få tilfeller være snakk om å holde barna hjemme i flere år, innen de er klare for den store verden. Når det skjer, skal det som oftest tas spesielle hensyn i form av tett voksen-kontakt, fast rytme og ritualer, ingen langvarig adskillelse av tvillingene, ingen plutselige og uventede opplevelser, få mennesker å forholde seg til, rolige omgivelser og godt inneklima.

Med tidlig og god innsats kan en fysio- eller ergoterapeut via sansemotorisk trening, forbygge vanskeligheter. Mange foreldre har god erfaring med osteopati eller kraniosakral terapi til for tidlig fødte barn.

I skolealderen kan barna fortsatt ha de samme behovene, om enn i noe mindre grad. Små elevgrupper vil i disse tilfellene være nødvendig. Mange premature tvillinger har behov for hverandres støtte de første skoleårene.

Det kan være behov for varsom innkjøring, tett skole-hjem samarbeide og forberedelse på alt som skal skje i skolen. Skoledagen er for noen av de for tidlig fødte barn så krevende, at de ikke klarer overgangen til SFO. De trenger å komme hjem i rolige og trygge omgivelser og la dagens inntrykk og opplevelser komme på plass.

Barnas følelsesmessige reaksjoner på den overveldende hverdagen, kommer ofte først hjemme, når de er i trygge omgivelser, og på den måten blir reaksjonene ofte usynlige for omverdenen.

Det er mange særskilte behov, og i familiens møte med hjelpeapparatet opplever de ofte manglende viten, innsikt og opplysninger om de usynlige senvirkningene. Dette kan i noen tilfeller medføre skepsis overfor familien, og en oppfatning av at foreldrene overbeskytter barna. Dette kan igjen resultere i avslag på forskjellige søknader om hjelp og støtte, ofte på tross av at det foreligger støtte-erklæringer fra lege, helsesøster og andre relevante fagpersoner.

For tidlig fødte barn kan ofte klare seg helt utmerket, og uten noen av de problemene som er nevnt ovenfor.

 

De vanligste senskadene og årsakene:

Årsaker til senvirkningene er mange:

  • de har kortere tid i livmoren,
  • de har ett dårlig utviklet sentralnervesystem,
  • de er adskilt fra mor når de ligger i kuvøsen,
  • de opplever medisinsk behandling fra første stund,
  • de får negativ stimulering gjennom blodprøver og andre inngrep,
  • de blir utsatt for stress,
  • de er mer vare for under- eller overstimulering og det kan oppstå uventede problemer i foreldersamspillet.

Noen av de typisk mindre synlige senvirkningene er :

  • Svekket immunforsvar
  • Fordøyelsesproblemer og respiratoriske problemer på grunn av umodne organer
  • Sen motorisk utvikling
  • Ustabilt søvnmønster
  • Sanseintegrasjonsproblemer ( det tar lengre tid å utvikle sanseinntrykkene)
  • Hyperaktivitet/passivitet
  • Forsinket språk
  • Adferdsvansker
  • Tynnslitt og ustabil psyke
  • Følelsmessige problemer
  • Separasjonsangst
  • Grunnleggende angst og utrygghet

 

I skolealderen kan følgende vise seg:

  • konsentrasjonsproblemer
  • hyperaktivitet
  • uro
  • passive og innesluttede
  • svekket korttids- og/eller langtidshukommelse
  • innlæringsvansker
  • lav selvfølelse og manglende selvtilit, samt sosiale vanskeligheter

Alt dette ligger innenfor en gråsone, hvorpå det kan være så vanskelig for barna og deres familier å få den nødvendige hjelp og støtte.

 

TFF retter en stor takk til Jonna Jepsen som har gitt oss tillatelse til å oversette teksten ovenfor. Hun er dansk forfatter og har også startet den danske prematurforeningen.