Større trillinger

Jeg og vi – identitet og språkutvikling hos større trillinger. Alle barn, og naturligvis også trillinger, er klare for kommunikasjon allerede fra fødselen. Gjennom det første leveåret lærer de språkets grunnregler, struktur og rytme. Læringen er basert på et nært forhold mellom barnet og foreldrene. En trilling har ikke den samme muligheten til dette nære forholdet sammenlignet med et enkeltfødt barn. Resultatet kan bli forsinkelser i barnets språkutvikling.

Trillinger Foto: Unni Tveit

I 1952 startet den kjente tvillingforskeren Luigi Gedda (Roma) det første vitenskapelige tvillingtidsskriftet, men det er først i de senere årene at tvillingforskningen har blitt rettet mot å forstå hva som skjer under graviditeten og fødselen, og hvordan tvillinger påvirker familien. Det kanskje mest spennende av alt er: Hvordan opplever tvillinger seg selv i forhold til hverandre, familien og verden forøvrig? Hva hender i utviklingen, og hvilke faktorer påvirker dette positivt? Når det gjelder trillinger, finnes det imidlertid ikke så mye forskning som for tvillinger, verken om oppvekst, utvikling eller språkutvikling.

Alle barn, og naturligvis også trillinger, er klare for kommunikasjon allerede fra fødselen. Gjennom det første leveåret lærer de språkets grunnregler, struktur og rytme. Læringen er basert på et nært forhold mellom barnet og foreldrene. En trilling har ikke den samme muligheten til dette nære forholdet sammenlignet med et enkeltfødt barn. Resultatet kan bli forsinkelser i barnets språkutvikling. Språket er en viktig del av sosialiseringen og er også viktig for utviklingen av barnets identitet. I så måte er det derfor viktig å være bevisst på de faktorene som ligger til grunn for språkutviklingen, og som igjen legger grunnlag for barnas personlighets og identitetsutvikling.

I spedbarns- og førskolealderen har trillinger større vanskeligheter med sosialt samspill enn enlinger. Trillinger i alderen seks til ni måneder er mindre sosiale enn sine jevngamle og viser mindre interesse for kontakt med andre barn og voksne. Det kan naturligvis skyldes at de har færre muligheter til å omgås andre fordi trillingfamilier ofte er mer isolerte sammenlignet med andre familier i samme situasjon. Et markert skille mellom enlinger og trillinger er at trillingene har vanskeligere for å konsentrere seg, dette må ses i sammenheng med at en trilling ofte distraheres av sine med-trillinger og får svært sjelden fred og ro for seg selv. Det viser seg også at en samtale mellom en trilling og foreldrene oftere avbrytes av de andre. Dette påvirker igjen konsentrasjonsevnen til barnet. Det viser seg også at det å være prematurfødt i seg selv påvirker konsentrasjonsevnen negativt.

Selv om trillinger generelt ikke er senere utviklet enn enlinger, viser de få studiene som finnes, at det er skille i språkutviklingen mellom trillinger og enlinger. Blant annet er trillinger eldre når de sier sitt første ord. Spedbarnsspråket varer lenger, og de har taleproblemer i en lengre tid av førskolealderen. Noen vil hevde at trillinger på lik linje med tvillinger bruker et eget språk, dette kan merkes i den første tiden av språkutviklingen. Trillinger lærer seg da en annen kommunikasjonsform gjennom at de blir mindre stimulert av de voksne. Dette gjør at barna kan forstå hverandre gjennom spesielle ord eller gester («Tvillingspråk»). «Tvillingspråket» er imidlertid ikke så vanlig i dag som tidligere, siden foreldre er mer oppmerksomme på dette og snakker så mye de kan med barna for å hindre at «tvillingspråket» utvikler seg. Språkforsinkelser kan likevel oppstå når foreldrene har vanskeligheter med å etablere en dyp, individuell kontakt med hvert av de tre barna. Dette er naturligvis en utfordring siden en trilling svært sjelden er alene med mamma eller pappa.

Språkutviklingen til et prematurfødt barn (født før uke 37) er generelt senere enn for andre barn. Siden stort sett alle trillinger er prematurfødte, gjør dette at trillinger har en senere språkutvikling. Mange av barna har et langt opphold på prematuravdeling og har dermed ikke fått den samme moderlige nærheten den første tiden, en tid der kommunikasjonen starter.

Britta Alin Åkerman utførte en studie av oppvekstforholdene i 17 trillingfamilier i Sverige. Studien viser at siden trillingene hat hatt mindre kontakt med foreldrene er en senere språkutvikling blitt tydelig. Dette viser seg å være enda mer tydelig ved skolestart. Flere trillinger, og spesielt gutter, har større problemer når de skal lære å lese gjennom at de har et mer begrenset ordforråd enn enlinger. Dette viser seg også når de skal stave og ikke minst i matematikk. På grunn av prematurfødselen har de også en mer umoden motorisk utvikling. Studien viste også at de som var sene motorisk, også hadde en forsinket språkutvikling. For å rekke over alle barna, og for ikke å bli for stresset i en presset situasjon, var det tydelig at foreldrene brukte forkortede fraser og færre ord enn normalt for å få hverdagen til å gå opp. Artikuleringsproblemer er også vanligere hos trillinger siden foreldrene ikke har hatt tid og krefter til å lytte til barna og korrigere feil uttalelse.

De største lærevanskelighetene for trillinggruppen viser seg å være matematikk. Dette gjelder ikke generelt for alle trillinger, men spesielt for dem som er i gruppen som kalles «små for alderen». De var ved fødselen mindre i forhold til lengden av svangerskapet. En sammenligning mellom trillinger fra samme familie, der ett barn var «liten for alderen», mens de to andre hadde forventet fødselsvekt, viste at den som var «liten» også ved 16-årsalderen hadde problemer med matematikk. De var heller ikke særlig interesserte i emnet.

En annen faktor som kan påvirke språkutviklingen, er behovet for oppmerksomhet. For å få oppmerksomhet, er det vanlig at barna er raske med å svare/snakke til foreldrene. Dette gjør barnet for å få sjansen til å meddele foreldrene budskapet før én av søsknene gjør det. Dette innebærer at ord uttales slurvete, og setningsoppbyggingen blir feil. Stopper de i samtalen med foreldre, blir de redde for at en annen skal overta kommunikasjonen. Det blir derfor en konkurranse mellom trillingene om å komme først til orde og mindre tid til å artikulere riktig.

Prematurfødte har dessuten en høyere risiko for å få gjentatte øreinflammasjoner. Dette kan igjen påvirke hørselen, og derigjennom språket.

Hva skal så foreldre tenke på når det gjelder kommunikasjon og samspill med trillingene sine? Først og fremst er det viktig å sette av tid til å snakke med hvert av barna og ikke bare ha en samtale med alle samtidig. Dette er ikke lett, men det er nødvendig for at språket skal kunne utvikles på en best mulig måte. Det er også viktig å forstå at det at barnet bruker ulike ord, ikke er ensbetydende med at de forstår disse ordene. Gjennom at de er tre, imiterer de hverandre og ikke bare de voksne i omgivelsene. De kan derfor bruke ord som virker naturlige, uten at de forstår den egentlige meningen. Fortsetter kommunikasjonen som om alle har forstått meningen, kan situasjonen bli kaotisk for barnet. Når barna kommer i spørsmålsalderen, kommer de samme spørsmålene fra alle tre barna. Det holder da ikke å besvare det første barnets spørsmål og tro at de andre har fått med seg svaret. De andre kan ikke alltid forholde seg til et spørsmål de selv ikke har stilt.

Det kan virke negativt med bare problemer, men slik er det egentlig ikke. Mange trillinger utvikler seg like fort som andre barn. Først og fremst gjelder det naturligvis de barna hvor det ikke har vært problemer ved fødselen, og hvor fødselsvekten har vært normal. Det samme gjelder også de trillingene hvor foreldrene har vært oppmerksomme på hvor viktig det er å gi individuell kontakt.