Den første julen

Den første julen vi hadde tvillinger var mildt sagt kaotisk. De var fire måneder (på selveste julaften) og vi slet med kolikkgråt fra ca. fem om ettermiddagen til 11-12 om natten på begge to, i tillegg til at de (sprut)gulpet konstant og sov veldig lite (som regel helst i vogn på trilletur eller i bæresele). Hvordan vi skulle få dette til å passe inn i et vanlig familieselskap (som vi også måtte kjøre 1,5 time til med bilsyke barn som kastet opp enda verre enn normalt) var for oss et mysterium og førte bare til stress. Litt hjulpet av covid-restriksjoner som også gjorde at vi ville blitt litt for mange om hele familien skulle samles, tok vi valget om å bli hjemme. Glem forventninger fra besteforeldre om første jul med barnebarna, glem luksusen det er å komme til ferdiglagd middag når man er nybakte tvillingforeldre og glem illusjonene om et hyggelig familieselskap med storfamilien. Det var det beste valget vi har tatt og kanskje den fineste julefeiringen jeg har hatt noen gang. Det er i alle fall en av de jeg kommer til å huske som spesiell og god.

Selv om det bare var oss fire, dekket vi bordet til juleselskap. For meg er det en viktig tradisjon og viktig for å få litt julestemning. Julematen ble kjøpt mest mulig ferdig. Tradisjonen med at alt skulle være hjemmelaget på julaften var ikke lenger så viktig. Julematen ble laget på skift mens den ene trillet og den andre ordnet ting hjemme i dupp 1 og den andre trillet og den første ordnet hjemme i dupp 2. Tidlig ettermiddag spiste vi julemiddag hjemme. Jentene satt i new born-setet på tripp trapp stolene, drakk melk og all julepynten på bordene gjorde at for en gangs skyld fikk vi faktisk spist middagen i ganske normalt tempo. Juleribba var sprø tvers igjennom (har aldri fått så sprø svor før) fordi vi glemte å skru ned temperaturen midt i en dobbelt sprutgulp før dupp 2, men resten smakte fortreffelig. Er det en ting jeg skulle endret med denne dagen er det at vi bare hadde kjøpt to pakker med Fjordland julemiddag også. Før dupp 3 laget vi gløgg, tok med oss en boks med pepperkaker og pyntet tvillingvogna med julelys. Vi gikk ut akkurat når sola gikk ned og himmelen hadde et fantastisk skjær av rosa og lyseblått. Frostrøyken sto ut av munnene våre og termokoppen, der vi gikk og skravlet, spiste pepperkaker og hilste på forbipasserende på vei til sine juleselskaper. Om vi ikke hadde fått mye oppmerksomhet for tvillingvogna tidligere fikk vi det i alle fall nå og alle vi møtte smilte, ønsket God Jul eller slo av en prat. Det var rett og slett kjempekoselig!

Vel hjemme igjen var det riskrem og rød saus (alt fra ferdig bokser) på gulvet ved lekematta mens vi åpnet et par julegaver før kolikkhylinga begynte igjen.

For oss var dette helt perfekt og jeg hadde aldri klart å slappe av så mye mellom sprutgulp, dupper, trilling, bæring og hyling i et stort familieselskap. Hadde situasjonen vært annerledes ville kanskje det beste vært og kommet til ferdig dekket bord og flere armer som kunne holde. Vi fikk oppleve det senere i romjulen, men da uten all «regien» som gjerne følger med julaften, med mindre mennesker og hvor alt var tilpasset våre kolikk/refluks-barn.

Uansett hva som føles riktig for deg; gjør det!

Spesielt det første året med tvillinger er for mange litt unntakstilstand, og da er det kanskje ekstra viktig å gjøre det som er rett for dere. Vi har feiret Jul med besteforeldre, tanter og onkler senere år så det kommer flere muligheter.

Uansett hvordan du velger å feire høytiden;

God Jul!

Tekst og bilder: Merete Solli