Jeg fikk 2 nydelige toeggede gutter 6,5 uker før tiden. Ammingen startet vel som for mange med for tidlig fødte barn etter en periode med pumping og sondemating. Det viste seg at den ene av guttene ikke klarte å få dreisen på ammingen så vi slo oss til ro med at han ville bli et flaskebarn. Helt greit for vår del, for han fikk jo morsmelk siden jeg pumpet meg. Da vi endelig fikk dra hjem fra sykehuset hadde vi med oss en gutt som ammet og en flaskegutt. Dette var igrunn bare kos for far fikk delta på matingen. Etter ca 4 mnd ville plutselig ikke han som ammet ha puppen lengre, kun flaske. Men samtidig begynte han som ikke fikk til ammingen å ville ha pupp. Så nå har de skiftet rolle helt. Ammegutten har blitt flaskegutt og flaskegutten vil nå bare amme. Så der er jeg med en av hver og koser meg veldig. Mitt mål er å pumpe/amme fram til de er 1 år (og jeg er allerede over halvveis). Om det vil være mulig vet jeg ikke, men jeg vil prøve.

Jentene mine ble født fem uker før termin. Uken på sykehuset var et stress uten like med nye jordmødre hver dag som bad meg prøve noe nytt for å få jentene til å suge. Jeg var optimist, men det var sannelig ikke greit når jeg etter pumping la mitt bittelille reagensrør ved siden av literspannene med melk i kjøleskapet på klinikken :)) De første ukene hjemme med amming og tillegg var et sinnsykt stress! Ved hjelp av en god venninne som er Ammehjelp og en flott helsesøster klarte jeg å få jentene helt over på pupp. Men det krevde to døgn med mye gråt. Jentene gikk ned i vekt, men den fjerde dagen var vekten på vei opp igjen og etter det ble livet som tvillingmor mye enklere. Jeg tenker at tvillingmødre er like ulike som alle andre mødre og må finne ut hva de selv klarer. Mitt råd vil være: Ikke stress med dobbeltamming før du har fått begge barna god på sugingen. Og nyyyyyt det dersom du får til denne dobbelt ammingen. Jeg gjorde det og må si det var den eneste "fritiden" jeg hadde de første 6 månedene! Siden begge hadde kolikk og sov lite, var dette tiden jeg kunne lese bok eller snakke med venninner. Det høres feil ut, for amming skal jo være kos...men det var det! Jentene fikk kjenne og se en mamma som slappet av og de to holdt gjerne hender og bare koste seg:) Jeg endte opp med å amme til de var 13 måneder, da var vi alle fornøyd:)

Mine eneggede gutter kom til verden 6,5 uke før termin. Begge var friske, men liten og dermed ikke helt ferdigutviklet på sugeevnen. De ble liggende to uker på barneklinikken for å lære å ta til seg næring. Melkeproduksjonen min kom i gang umiddelbart, og rådet med å pumpe fulgte jeg. Guttene fikk morsmelk fra kopp i starten, og så forsøkte vi amming parallelt. Først en og en, deretter prøvde vi dobbeltamming med hjelp fra pleierne. Fordi de var små ble jeg anbefalt brystskjold slik at de lettere skulle få tak i brystvorten. Det virket nok til at de etterhvert klarte å suge til seg mer og mer selv. Jeg fikk også mange råd, og ingen var like, og jeg tror man få kjenne etter hva som fungerer for en selv. Jeg fikk best til å amme en og en siden guttene var så små at det var vanskelig å holde dem på plass mellom meg og putene. Jeg gjorde stort sett det, både på sykehuset og fortsatte slik hjemme. Prøvde inne i mellom å dobbeltamme senere også, men ettersom de etter hvert gulpet litt (aldri samtidig) så ble det bare stress å holde på barn, skjold og puter. Jeg gav opp dobbeltamming, uten at det gjorde meg noe. Det det derimot gjør er å spise opp all tid du har, og spesielt når barnet skal ha mat hver tredje time. Hadde jeg fått til dobbeltamming bedre uten at jeg ble stresset av det, så hadde jeg nok foretrukket det. Sissels ammepute fungerte ikke for oss da den ble for hard for de små, som rullet av. Etter et par uke syntes jeg at skjold bare ble stress, og det viste seg faktisk at barnet søg bedre uten. Dette var en lettelse. Mitt største problem med ammingen var at jeg pumpet som jeg fikk beskjed om fra dag en, og tømte brystene som jeg ble fortalt. Det vil si at i de første 6-7 ukene produserte jeg jo langt mer enn det barnene trengte, og måtte pumpe etter å ha ammet begge. Dette startet allerede på klinikken, hvor rådet var hele tiden det samme: tøm brystene, dette vil regulere seg selv. Mitt svar er nei. Jeg endte opp med å kontakte Ammehjelpen for å få hjelp til å redusere produksjonen som tok helt av. Mange vil si det skal man være glad for - vel jeg tror at når du ammer to og i tillegg må pumpe etter hvert måltid hver tredje time, så skjønner du at det ikke er tid hverken til å spise eller sove selv. Jeg fant til slutt ut svaret selv, og det var å holde ut brystsprengen i et drøyt døgn, og bare amme fra ett bryst ved hvert måltid. Kroppen tok signalet og reduserte produksjonen. Med omvendt problemstilling av det normale med for lite melk, så må jeg si at det var umulig å få hjelp av helsesøster, på klinikken og for så vidt ammehjelpen. Ganske desperat etter hvert, men det løste seg etter drøye to måneder. Resultatet ble 15 liter morsmelk i frysten som jeg aldri trodde jeg skulle bli kvitt. Men, guttene nekte å ta brystet etter ca 7 måneder, og da fikk de morsmelk på flaske (melkene var ikke 7 måneder :) Min erfaring: - søk råd om du streber med et eller annet - lytt til det som du føler deg mest komfortabel med selv - for å få nok søvn og hvile selv, utkommander far til å gi flaske en eller flere ganger om natten enten alene eller til et av barna (avhengig av hvor ofte du må opp) - om det virker håpløst å amme to så går det fint an å amme bare en og en, og evt prøve begge etter hvert, men intet nederlag om du tar en og en - bruk alternative ammestillinger fra ammehjelpen om du får tette melkeganger - amming er en jobb, og som alle andre jobber er det noen ganger kjipere enn andre, men du bør trives i jobben for å beholde den

Vi fikk firlinger, så det er ikke akkurat det samme, men det ble jo allikevel aldri forsøkt med mer enn to av gangen til amming ;) De ble født 14 uker for tidlig, og første måneden var de knapt ute av kuvøsene, så da var det pumping som gjaldt. Men så skulle vi forsøke å amme, og da vil jeg bare si - har du noen som er så små, så for tidlig født, så ikke prøv dobbeltamming. Jeg ble fortalt at det var det eneste rette (og ettersom vi hadde 4 virket det jo logisk..). Men de var så små, og sovnet hele tiden, og hadde heller ikke noe særlig sugebehov. Og ettersom jeg måtte bruke armene til å holde dem på plass, så de ikke falt ned, der de sov, kunne jeg ikke hjelpe dem til å holde fast puppen, eller klemme inn melk el.l. Vi gav opp da vi kom hjem (da var de 3 måneder). På den annen side - de fikk morsmelk, litt av meg (hadde ikke så mye - og det føltes ironisk, ettersom jeg hadde veldig mye mer enn nok til storebroren da han var baby!), og mest av morsmelksentralen - det er vi svært takknemlige for! Etter 3 måneders alder fikk de "bare" morsmelkerstatning, men de har vokst seg store og sterke likevel, og er fullt på høyde med andre 10-åringer nå, på alle vis. Så forsøk gjerne amming, men én av gangen, hvis de ikke har sugeteknikken og våkenheten inne - ellers blir det håpløst...

Jeg har to tvillingpar, som har kommet i uke 37 og uke 38. Amming har derfor begynt som normalt (for meg), med engang. Første paret var en gutt og en jente med veldig ulike behov, og som jeg ble rådet til å dobbeltamme. Det ble etterhvert et veldig stress. Jeg ga de ikke tillegg, var blitt rådet til ikke gjøre det. Etter en måned ble begge syke og de hadde ikke lagt på seg i det hele tatt. Da begynte vi med tillegg til dem, i tillegg til ammingen. Neste tvillingpar var eneggede jenter, med mer like behov. Jeg strebet ikke etter å dobbeltamme, og jeg begynte med tillegg på kvelden til dem, med engang vi kom hjem fra sykehuset. Ammingen ble ikke noe stress denne gangen, men mere kos. Begge la på seg fra første stund. Begge tvillingparene avsluttet ammingen av seg selv, da de var rundt 7 mnd. I motsetning til de 2 "enklingene" jeg har, som måtte avvennes ved ca. 1 1/2 år. Det største tvillingparet er på størrelse med gjennomsnittet for sin alder, mens de minste har en størrelse over gjennomsnittet.

Våre faser på ammingen: Nyfødt (ca 2 kg): Startet med pumping og sonde til de klarte å suge. (Født i uke 33). 2,5 kg-3mnd: Amming hver 3.- 4 time hele døgnet. Dobbeltamming hjemme. En og en ute. 3 mnd-5 mnd: Ble litt lite på kvelden, og måtte spe på med erstatning før natten. 5 mnd- 13 mnd (!): Trengte ikke lenger erstatning pga grøtstart ved siden av. Ammet og ammet og ammet til de var 13 mnd. Veldig praktisk å bare amme. Jeg ble veldig (altfor) tynn, men guttene var og er veldig friske. Nå har guttene blitt 7 år. Nesten aldri vært syke....

Har du hørt at man ikke må gi babyer tåteflaske før de har etablert god sugeteknikk for amming? Da kan det hende de aldri får til amme-teknikken og bare klarer flaske. Dette var jeg overbevist om og var derfor livredd for at tvillingene mine skulle få flaske for da trodde jeg amming ble umulig senere. Ungene mine ble derfor gitt melk med kopp i begynnelsen for de var for små til å få til amming. Det ble for slitsomt med kopp etterhvert og ammingen gikk ikke i det hele tatt, så vi måtte til min store sorg begynne med flasker likevel. Det viktigste var jo tross alt at ungene fikk nok mat! Jeg trodde da at de aldri kunne amme og tårene trillet mens jeg vasket og steriliserte falskene. Jeg fortsatte heldigvis med pumping etter hvert måltid. Etter ca 2 mnd prøvde jeg litt med amming igjen om kvelden, bare som kos, når de var litt halv-sultne. Dette gikk kjempe bra og i løpet av bare 2-3 kvelder fikk begge ungene godt tak på ammingen. Jeg var så lettet, fornøyd og overrasket! Så tro ikke at barn som starter livet med flaske ikke kan lære å amme! Vi kjørte amming først i måltidene og så tillegg med flaske fra de var ca 2 måneder til ca 4 mnd da de begynte med grøt. I løpet av 2-3 uker var det grøt/middagsmat/frukt først i alle måltider og så amming. Dette har vi fortsatt med og nå er tvillingene 9 mnd. Har hatt gode rutiner hele tiden. Mat ca hver 4. time gjennom døgnet og så etterhvert kuttet ut natt-maten. Med det første barnet mitt slet jeg veldig med rutinene og ser nå at jeg ammet for ofte (noen ganger hver annen time) og at ungen sovnet for mye ved puppen (ødela for soving). Nå med tvillingene er hverdagen mye bedre og det skyldes mye at de får mat hver 4. time (noen ganger 3,5 timer) og sover godt etter hvert måltid. Innfør rutiner med en gang på måltidene og sovingen da går alt mye greiere. Faste spise og sove tider er noe man må inføre (de kommer ikke av seg selv som jeg fikk fortalt da jeg var i permisjon med mitt første barn).

Jeg har eneggede tvillinger, født 3 uker før tiden. De fikk bank-morsmelk på sykehuset allerede før jeg fikk prøve å amme dem, og deretter mme. Det tok et par måneder før jeg klarte å "ta igjen" dem med min egen melk. Det var veldig slitsomt å prøve å amme, deretter koppmate, for deretter å pumpe, men det gikk på et vis. Jeg klarte å slutte å gi flasker når de var blitt over 3 kg. Da fikk jeg råd av en ammehjelper å bare kaste mme-en og prøve i et par dager med puppen. Jeg var et vrak av all kombinasjonsernæringsstyret, og til alles store glede klarte jeg å fullamme dem etter denne røffe bråstansen i flaskematinga. Det som virkelig utgjorde forskjellen var at jeg ordnet senga slik at vi kunne samsove, og da drakk de melk hele natten, noe som økte melkeproduksjonen noe helt FANTASTISK! jeg kunne også bare snu meg fra side til side og sove videre mens de ammet, og fikk dermed mer søvn og mer kapasitet til å være meieri ;) De ble ammet overalt, ofte samtidig helt til de var 2 år. Da var det ikke så mye interesse lenger for å fortsette, og vi avviklet først nattpupp, deretter dagpuppen ganske så greit. Jeg fikk aldri noen kommentarer på den offentlige amminga, noe som jeg forstår at mange andre har fått. Ofte stoppet heller folk opp og så på, siden tvillingamming av store barn ikke er helt dagligdags. De pleide å sitte på hvert sitt lår, med en hånd bak ryggen min, under armen min, og med den andre hånden holdt de tak i puppen sidelengs. Jeg holdt armene bak hodene deres, og hendene mine rundt stumpen/livet så de ikke skulle falle bakover. Litt av et syn, men veldig vakkert, var det mange som sa :) Håper dette kan være til hjelp for noen! Lykke til, og husk at med tålmodiget og kjærlighet er alt mulig.

Jentene ble født fire uker før termin i 2010. Dårlig vekst de siste ukene gjorde at de ved fødsel var 1800 og 2100g. Den første uka fikk de noe banke-melk og det lille jeg fikk pumpet. Etter en uke med pumping ca hver trerdje time (dag og natt,,) kom melken og begge jentene var sterke nok til å ta puppen. I starten skulle den minste ha mat hver andre time...mens det største nøyde seg med hver tredje. Dette resulterte i at det ble både dobbel og enkeltamming. Etter 14 dager på sykehus hadde mor et enormt behov for søvn, siden jeg hadde bestemt meg for at ammingen SKULLE gå bra, endte begge småjentene opp i dobbeltsenga... Her kunne jeg bare snu meg fra den til den andre uten å måtte stå opp. I starten dobbeltammet jeg på dagen, men hun som trengte maten mest var mye mer opptatt av å se på storesøster enn å spise...så etter ca fem uke gikk jeg over til å amme en og en. Jeg fullammet begge i seks måneder og dette krevde at jeg fikk i meg ca fire liter væske om dagen! jeg ammet de tre ganger pr dag til de var 13 måneder, nattpupp måtte de motvillig..gi opp da de var ca 10 måneder. Nå er de 14 måneder og endelig drikker de kun av kopp!! Siden de ikke har tatt flaske har det krevd mye å greie å nå målet om å amme til de var minst ett år, men det er mulig å få til!! Mine stikkord er nok drikke, nok søvn...og en støttende far som legger til rette slik at mor kan få en etterlengtet dupp på ettermiddagen!

Ville bare dele min erfaring om at man likesågodt kan lage seg en MEGET behagelig ammepute av dyner, fremfor å tråle markedet etter kommersielle og dyre ammeputer man ikke vet fungerer for seg og sine. Barna blir jo fort også lengre enn disse putene... Ruller man en dyne eller to utenpå hverandre har man en behagelig og rimelig ammepute. Den kan evt. surres løselig med tråd, og trekkes med vanlig dynetrekk. Den er ikke bare myk og deilig for barna men også smidig å drapere rundt kroppen. Når babyene skal rapes er det bare å slå ut sidene og legge babyene på magen over puten. Jeg har små pupper og trenger tvillingene nærmest på armhulenivå. Derfor bruker jeg to dyner rullet på langs, hvor den ytterste har trekk. Håper dette rådes kan komme til nytte for andre også. :o)

Og historien min; Ammestart på min førstefødte begynte dårlig. Han hadde gulsott, kort tungebånd og gnagde på puppen de gangene han orket. Jeg blødde og fikk betennelser, men amme skulle jeg! Dermed kom ikke melken igang. før en vennlig barneleier hjalp meg å håndmelke. Vi ammet i to år og fire måneder, når vi først kom igang. Derfor var jeg foreberedt på en vrang start når tvillingene kom. Da tvillinggutten min viste de samme problemene tok jeg grep selv og håndmelket da Barsel begynte å gi MME og vann til den utsultede lille karen. Håndmelking ville bare overstimulere brystene fikk jeg høre. Lillejenta lå på Nyfødt intensiv, dysmatur, sliten og knappe 1,7 kilo. Ingen nevnte amming, inntil jeg spurte om jeg ikke skulle legge henne til så hun fikk trene på å suge. Etter to uker med bankmelk på kopp, pumping og tørrtrening på pupp med brystskjold tok lillesnuppa puppen in natura. Fordi hun var så sliten la jeg henne til når broren diet, slik at hun fikk gratis drahjelp til å aktivere utdrivningrefleksen. Så observerte jeg at hun drakk mer når hun fikk sove lengre og fortalte dermed helsestasjonen følgende; - "Jeg ber om tilgivelse, men ikke tillatelse til vekke henne sjeldnere enn hver 3. time på natten, fordi hun spiser mer da". Og det fikk jeg ikke bare bifall på, men ble oppfordret av de hyggelige helsesøstrene til å la henne sove opptil 6 timer. Vel, nå er de snart fem måneder, og har gode bollekinn og dobbelthaker begge to.

Vi fikk tvillinggutter i mai, 3 uker for tidlig. I ettertid ser jeg at jeg på sykehuset egentlig aldri fikk ordentlig hjelp til å få til ammingen. I stedet ble jeg satt på brystskjold fordi en av pleierne mente at guttas munner var for små ift mine bryst. Også satte de meg til å pumpe. Jeg pumpet og pumpet i 2 mnd og forsøkte samtidig å amme med brystskjold, både dobbelt og enkeltvis, satt ofte i 30-40 min. Fordi de ikke tømte brystet godt nok, måtte jeg pumpe meg etter ammingen. På sykehuset ble gutta introdusert for flaske og mme fordi de gikk for mye ned i vekt. Så jeg ammet, pumpet og ga mme, hver gang. Det var fryktelig slitsomt. Jeg ble sår, spesielt på den ene puppen selv med brystskjold. Innimellom slagene og fortvilelsen prøvde jeg å lese tips og råd om amming. Når gutta var ca 2 mnd prøvde jeg selv å fjerne brystskjoldet, og det gikk kjempelett! Og jeg opplevde at de sugde effektivt!! Jeg startet de med skjoldet og når de var godt igang, og knoppen stor, trakk jeg raskt av. i løpet av en dag var jeg kvitt skjoldene. Så gutta mine begynte igrunn med flaske, smokk og tilslutt pupp. Nå trengte jeg ikke å pumpe meg lenger, men ammet og ga tillegg på flaske. Jeg var blitt ganske sår på den ene puppen, og jeg skjønte for sent at jeg burde hvile den. Jeg var igrunn lei av tanken på at jeg måtte begynne å pumpe igjen, men da såret ikke ville gro ble jeg nødt til det. Jeg fikk påvist gule stafylokokker og begynte på antibiotikakur. Jeg ammet gutta annenhver gang på den ene siden og pumpet og ga på flaske med den andre. Kuren tok knekken på bakteriene, men så fikk både gutta og jeg sopp. Jeg behandlet det og startet å amme igjen. Så pådro jeg meg en brystbetennelse igjen! Denne gangen tette melkeganger og abcess. Jeg pumpet ihvertfall ut noe puss og fikk heldigvis tatt det raskt. Nå når gutta er 5 mnd er begge puppene mine for første gang intakte igjen! og jeg skjønte hvorfor den ene puppen var blitt sår i utgangspunktet; brystvorta sank på en måte inn i puppen. Det var vanskelig å legge dem til riktig når de var små. Nå går det fint fordi de er sterke nok og vet hvordan de skal gjøre det. Da gutta var 3,5 mnd begynte vi med smaksprøver på fast føde og en mnd senere spiste de full porsjon middagsglass og full porsjon formiddagsgrøt. Det var utrolig deilig å komme dit! Jeg har aldri ammet bedre enn nå. Jeg har skreket og hylt og vært vanvittig fortvilet og tenkt mange ganger at "du er en god mor, selv om du må gi opp" er en forferdelig dårlig setning. Å gi tillegg eller erstatning er ikke å gi opp. Det er å velge å gi barna sine god nok ernæring. Nå føler jeg at vi har en fin kombinasjon i matingen, og jeg gleder meg til å fylle på med ny spennende mat.

Nej, det ena behf6ver inte utesluta det andra, det kan jag he5lla med om, men vad e4r kkyrans uppdrag? Det e4r det jag fre5gar mig Ska kyrkan arrangera detta? c4r det kkyrans uppgift? Kan vi verkligen inte ne5 dessa personer pe5 annat se4tt inom idrottsve4rlden utan att le4gga tid, energi och pengar pe5 detta om det inte e4r ve5rt uppdrag?Varff6r kan du inte le4ra ke4nna samma me4nniskor i idrottsff6reningen och bjuda med dem pe5 kyrkliga aktiviteter iste4llet? Ve5ra sportevenemang e4r bra och ofta ve4lorganiserade och dessutom ve4lbesf6kta, det e4r bra. Inget fel med det. Men fre5gan e4r, ff6r att tala klarspre5k, om detta verkligen e4r ett se4tt att evangelisera eller om det e4r ett se4tt att umge5s?Du skriver att det e4r ett se4tt att ne5 me4nniskor, jag antar de5 att du menar att det e4r ett se4tt att ne5 me4nniskor med evangeliet? Och jag undrar de5 hur effektivt det verkligen e4r att ne5 ut med evangeliet pe5 detta se4tt?Jag vet inte, jag fre5gar, men jag anar att det finns mer effektiva se4tt

7Y1Eyy , [url=http://yimftooyplwk.com/]yimftooyplwk[/url], [link=http://dqzzelzcnikd.com/]dqzzelzcnikd[/link], http://xwlcsqsvjtap.com/

Min ammehistorie er lang og kronglete men med en fin slutt, og den kan leses her: http://tvillingammemamma.blogspot.no/

Mine gutter er født fire uker før termin. Da var det bare ca en mnd siden jeg hadde sluttet helt å amme storesøster som da var 17 mnd. Siden jeg hadde ammet før, og visste at jeg er en svært effektiv melkeprodusent, hadde jeg ganske senkede skuldre når det gjaldt amming av guttene. Det tror jeg var vesentlig for at det gikk så enkelt som det gjorde. Jeg hadde de vanlige problemene med sårhet og spreng, men det ga seg etter et par uker. Vi var på barsel i tre dager før vi reiste hjem, og på den tiden hadde vi bare forsøkt dobbeltamming en gang. Guttene var glupske og flinke til å spise, så måltidene var unnagjort på null komma niks, så jeg følte at det var mer stress å rigge til dobbeltamming med puter etc, enn å bare amme dem etter tur. Til dags dato har jeg bare tatt fram ammeputen og dobbeltammet en gang hjemme. Jeg måtte ut med puppene hver tredje time den første tiden, men ammingen av begge var over på et kvarter (en gang på denne tiden hadde begge lagt på seg 400 gram på 9 dager, så de var effektive!). Nå nærmer guttene seg 4 mnd, og jeg fullammer fortsatt, og kommer til å fortsette med det så lenge vi trives med det.

hei, mine to eggede jenter kom to uker før tia, de var litt små å det ble mating me kopp de første ukene, så over på å amme en og en å litt flaske så lenge far var hjemme. når han begynte å jobbe etter sju uker ble det bare amming, jeg har syntes det har hvert greiest for meg å for jentene å ta en om gangen, da får vi alene tid og den kosen sammen. de har å hvert veldig forskjellige, ei bruker tid å er små spist å ei som er glupsk å spiser fortere. jeg måtte gi mat med en og en halv times mellomrom de tre første mnd, så det gikk mye tid på å amme. men nå er de 5 mnd å får to måltider med grøt å kan gå opp til tre timer mellom, å de våkner to ganger hver på natten, som er veldig frustrerende for mor når alle andre i barsel gruppa sine barn som er to tre mnd sover rundt:) blir vel tia for det etterhvert. jeg har ikke hadt noe problemer med ammingen heldigvis å syntes det har hvert koselig å håper på å kunne amme videre en stund til :)