Firlinger

Tanker i svangerskapet

Allerede i uke 7 fikk vi vite at vi ventet firlinger, og reagerte med latter, gråt og blandede følelser i forhold til storebror, samt alt det praktiske som hus, bil etc.

Den videre oppfølgingen i svangerskapet ble straks overlatt til spesialist, og mor ble selvfølgelig sykmeldt. Svangerskapet forløp normalt med planlagt innleggelse på sykehuset i uke 26. Isteden ble det fødsel, og barna ble liggende på sykehus i 3 måneder. Far og storebror var hele tiden med, og far ble sykmeldt da barna ble født, så han fikk fulgt opp eldstemann. Storebror opplevde nok denne tiden som litt kaotisk og uvirkelig, det er jo begrenset hva en 2 ½ åring kan forstå. Firlingene kom hjem rundt termin.

Hjemme igjen med firlingene

Med fem barn i huset, hvorav fire babyer, forsto vi fort at dette var mer enn heltidsjobb for en person. Både mor og far var hjemme det første året, det neste halvåret hadde mor den daglige omsorgen alene. Det viste seg å være en dårlig løsning, og ble en svært slitsom periode for mor, så det neste halve året, var igjen begge foreldrene hjemme. Med fleksibel løsning og godt samarbeide med fars arbeidsgiver og bostedskommunen, lot dette seg gjennomføre. Det året firlingene var 3 år, hadde familien praktikant i tillegg til at mor var hjemme. Da de var 3 år, begynte barna i barnehage. Fordi de var svært premature hadde familien blitt anbefalt å vente til treårs-alderen.
Se denne morsomme film-snutten. Høyreklikk og velg "Lagre mål som...."

Amming/mating

Da barna var litt over en kilo, forsøkte mor å amme. Det var vanskelig da barna hele tiden sovnet, og det ble en nesten umulig oppgave å få til god amme-teknikk. Sykehuset la press på dobbelt-amming, noe som absolutt ikke fungerte, det ble bare mas, og skapte frustrasjon både hos mor og babyer. Uansett hva sykehuset måtte mene - barna bør ammes en og en - til de har lært seg teknikken, og klarer å holde seg våkne. I hvert fall når de er så små!

Men barna fikk morsmelk, både ved pumping av mor og fra morsmelk-sentralen. Men med dagens press på amming, så fortsatte vi ammeforsøkene da vi kom hjem, bare mas, amming, flaske og så pumping, en helt uholdbar situasjon. Og det ble i allefall ingen tid til storebror. Vi droppet derfor morsmelk til fordel for morsmelks-erstatning, og de har klart seg veldig bra. Det er IKKE nederlag å ikke amme firlinger!!

Etter flere måneder på sykehuset kom barna hjem med innarbeidede måltider hver 4 time, og de kom også hjem med forståelsen av at natt er natt... Selvfølgelig ble det noen forandringer da vi kom hjem, men vi tviholdt på de gode rutinene, og så snart det lot seg gjøre, så tok én voksen ansvar for måltidet, mens den andre enten kunne sove, eller være sammen med storebror.
Vi tror at barna begynte med grøt i 7 måneders alderen. Det medførte ingen problemer, overgangen fra flaskemat til grøt, var helt uproblematisk.

Utstyr / vogn / senger

Under svangerskapet var familien så heldige å få kontakt med en annen firlingefamilie, og siden de hadde litt eldre barn, så fikk de kjøpe deres spesial-lagde (Simo ) firlingevogn. Heldige var de, selv om vogna var stor og tung, barna lå to og to ved siden av hverandre i hver sin ende. Noe utstyr hadde de fra før, men gjennom kontakt med en nettside for gravide og andre bekjente fikk de 4 av hver av mye nødvendig utstyr. I tillegg fikk de mat og bleier fra firmaer som leverer dette. (Libero, Nestlé og Midelfart leverer til alle firlinger i ett eller to år!) Det lønner seg å ta kontakt tidlig, slik at man har en referanse å vise til når dette er aktuelt. Ventetiden i svangerskapet er i teorien ideell å bruke til å skaffe seg kontakter og sponsorer, men det krever tiltak og overskudd... Dessuten planla de å gjøre dette mens mor "ruget" på sykehuset, men det ble det jo aldri noe av!

Søvn

Barna lå lenge på sykehuset, og innarbeidede søvnrutiner, samt forskjell på natt og dag, var de godt i gang med da de kom hjem. Ja egentlig så sov de jo nesten hele tiden i begynnelsen. Når de hadde spist og blitt skiftet på ble de lagt i sengene sine igjen " alle på et rom" hvor de lå og småpludret til de sovnet. Senere, da de ble større, lå de i lekegrinden eller i vogna. På sykehuset ble foreldrene gjort oppmerksom på at premature barn trengte mye ro, og skulle også skjermes mot for mange inntrykk. Det virker som om det var vellykket å la dem roe seg endel "alene".

Stell

Stellebordet ble flittig brukt de første årene, og de fant seg godt til rette med alle typer stell, ved siden av egen oppmerksomhet, noe som det ble lite tid til ellers. Fire like gamle babyer og storebror det sier seg selv at det blir lite individuell tid til hver enkelt. I den grad det var mulig brukte foreldrene god tid på å stelle hvert enkelt barn. Faste rutiner, og faste plasser for alt man hadde behov for av utstyr til stell og måltider, var viktig. Man måtte jo ha full kontroll på en på stellebordet, kanskje en eller flere krabbende på gulvet, eller i lekegrinden i påvente av sin tur for stell og oppmerksomhet. For å si det slik all tid gikk med til barna, og når de små var tilfredsstilt, så var det storebror som måtte få sitt.

Praktisk gjennomføring av hverdagen

Alle firlingefamilier trenger flere ekstra par med armer i tillegg til foreldrene. Har man gode hjelpere, venner, besteforeldre eller andre som kan bistå, så ikke nøl med å ta kontakt med dem. Familien har også behov fo å ta igjen tapt søvn, og for tid til eldre søsken.

Skiftordning ble løsning for familien, når en tok nattstellet, sov den andre og så byttet man på. Hver kveld var det tilberedelse av flasker for det neste døgnet, slik at også "nattevakten" bare kunne varme opp og mate barna. Etter hvert kom kommunen på banen og familien fikk hjelp også om natten, dette ga sårt tiltrengt nattesøvn 2 netter i uken i de 3 månedene tilbudet varte...

Måltidene ble gjennomført på samlebånd, og likeså stellene. Det ble lite tid til lek med barna, men de lå sammen og senere ble sengene satt inntil hverandre, eller alle var i lekegrinda, eller i mors og fars dobbeltseng. Foreldrene så den enorme gleden barna hadde av hverandre, og dette ble til stor trøst og glede også for mor og far, som hele tiden tenkte på hvordan de skulle få nok tid til hver og en. De "bablet" i vei, smilte og strakk seg mot hverandre, og lot overhodet ikke til å savne annen form for stimulans. De var jo heller ikke vant til egen oppmerksomhet - i motsetning til storebroren.

Alt annet husarbeid, samt bringing og henting av broren i barnehagen, gikk også på skift, fordelt på hvem det passet best for i forhold til øvrige gjøremål, og dette fungerte fint - man blir et godt team med så mange barn å ta hånd om.

Rent praktisk valgte foreldrene å gi barna hver sin farge på den måten holdt de styr på smokk, tannbørste, håndkle, kopp med mer. Dette viste seg også å være en god løsning når andre hjelpere var i huset. Ulempen var kanskje at den enkelte følte at han eller hun ?eide? alt som hadde deres farge.

Helsestasjon, sykehus

Når barna er født for tidlig, følger det alltid ekstra oppfølging med. Legene skal følge med på utviklingen og især lungene. Det er vanskelig å komme utenom RS-virus og astma det første året, selvom de ble vaksinert Dette medfører som oftest innleggelse, det positive ved dette, ble jo ekstra oppmerksomhet på hver av barna fra personale.
Vanlig oppfølgning på helsestasjonen var en selvfølge, men deltagelse i organisert barselgruppe ble overflødig, vi hadde jo barselgruppe i huset hele tiden! Så lenge begge foreldrene var hjemme, var det enkelt å komme seg til og fra helsestasjonen, og å følge opp med legebesøk, vaksinering etc.

Forsikring av for tidlig fødte barn!

De fleste av oss voksne har livsforsikring som sørger for at vi er økonomisk sett er langt på vei sikret om ulykken er ute, eller om vi blir rammet av sykdom. I den senere tid annonserer forsikringsselskapene mye om hvor viktig det er at også barna våre blir forsikret. Vi i TFF tar dette på alvor og vil gjerne forsikre det mest verdifulle vi har – nemlig barna. Forsikring mot ulykke er helt uproblematisk, men forsikring mot sykdom viser seg å være en større utfordring for foreldrene. Tvillinger og trillinger født til termin er enkle å forsikre, men når barna er født for tidlig, er det ikke så lett å tegne sykeforsikring. Kanskje ikke så rart når man i dag redder barn født i uke 23-24, risikoen for at det kan oppstå komplikasjoner etter fødsel er større, og forsikringsselskapene er mer reservert og vet ikke alltid hvordan de skal forholde seg til dette. Les mer

Ut og inn av hjemmet

Så lenge det var to omsorgspersoner tilgjengelig var det ikke vanskelig å komme seg av gårde. Firlingevognen ble brukt til barna var rundt 2 år, så byttet familien til babyjoggere - en trippelvogn og en dobbel vogn, så hadde man plass for alle fem barna. Selv om man er storebror så kan det bli langt for små føtter, og vanskelig å forstå at de minste skal sitte, mens den største måtte gå. Men alt tar jo tid når man skal ut, og hvis en av foreldrene skulle ut med alle barna, så er det plassering i vogn/bil samt festing av sikkerhetsseler etc som både er viktig og tar sin tid. Igjen så understrekes behovet for 2 voksne hjemme i lang tid..

Oppmerksomhet fra andre

Når man er ute med firlingevogn blir man tildelt mye oppmerksomhet, og folk kan være ganske ubetenksomme, dette kunne til tider bli plagsomt, men for det meste var det hyggelig. Foreldrene er selvfølgelig svært stolte av barna og synes det er stas med firlinger, men det er foreldrene selv som må sette grenser. Til tider kan det bli så mange spørsmål fra fjern og nær, at man ikke får utført egne ærend. Dessuten er det vanskelig å forestille seg hva folk faktisk kan få seg til å spørre om.
Etter hvert som barna vokste og ble fordelt i flere vogner, samt vokste seg forskjellige, ble det mindre oppmerksomhet på familien. Men i det store og det hele, firlinger får mye oppmerksomhet, enten de er likt kledd eller ikke. Mange hyggelige henvendelser, og i den grad foreldrene har overskudd og tid, så svarer man så godt man kan, stolte som de er over barna sine!

På besøk

Som tidligere nevnt, så blir man avhengig av faste rutiner, og disse vil man nødig ødelegge. Spise- og søvnrutinene er avgjørende for at familien skal fungere, og dessuten er det begrenset hvor mange bekjente som tar i mot en familie med fem barn til overnatting. Det er kanskje mer slit enn kos å fylle opp bilen med alt man trenger for noen timers besøk. Derfor ble invitasjoner nøye vurdert, er huset familien skal besøke sikkert nok for alle barna, og var vertskapet interessert i barna, eller bare sosialt samvær med oss voksne. Det siste hadde man jo ikke tid til.
Etter hvert som de ble større ble det enklere, og barna syntes det ble morsomt med små avbrekk, men mor og far tok nøye hensyn til at de bevarte energien til bleieskiftarbeider-stillingen. De hadde jo ikke noe valg på det.

Søsken

I denne familien er det en storebror, i begynnelsen forsto han kanskje ikke så mye av disse små byltene som hadde kommet til verden, men etter hvert som de fikk på seg klær og var ute av kuvøsene, og han var i en alder hvor farger var viktig, så forsto han nok mer. Og da firlingene kom hjem fra sykehuset, skjønte han at denne forandringen var kommet for å bli, men sjalusi har foreldrene ikke merket noe til. Han fikk ta del i hverdagen med de små, og når han ikke var i barnehagen forsøkte en av de voksne å være sammen med ham, i den grad jobben i hjemmet tillot det...
Han sluttet selv med smokk og bleie til normal tid, utifra alder, og har alltid vært god med søskene sine, selv om han ikke alltid er like interessert. Etter hvert som de har blitt større er han jo deres store forbilde. Selvfølgelig krangler de som søsken flest, men det later ikke til å være noen nevneverdig forskjell på ham og de fire i så måte.

Avlastning / tid alene

Besøk i hjemmet har både gitt avlastning ved måltider og lek, og ikke minst oppmerksomhet til broren, men en fast avlastningsordning har ikke familien hatt. Men familie og venner har en helg i året stilt opp slik at foreldrene har fått reise på hotell og bare hatt seg selv å ta hensyn til, fra barna var 2 år gamle. Foreldrene har valgt å reise ganske kort avstand fra hjemmet, men de har nydt frihelgene og endelig kunnet snakke ut i hele setninger og å slippe å dele opp maten til fem andre.  Det er travelt med firlinger, men sammen med storebror gir det en fantastisk familieberikelse!

Det er flott å være firlingeforeldre!