Utrolig hvor mye tre barn kan rote. Ingeborg og Erlend fyker rundt i huset som en tornado og river ned det de finner på sin vei.

De klatrer opp på alt, og hvis du så mye som tenker på å reise deg fra stolen, er de der. Rett opp på stolen, videre opp på bordet, og jammen fant vi ikke et melkeglass vi kunne kaste i gulvet. De er fortsatt så små at de ikke kan leke på rommet, og har derfor mange leker i stua. På et minutt, har tornadoen fart over alt og spredd lekene for alle vinder. Skjønner egentlig ikke hvorfor de skal ha så mye leker, for de krangler jo alltid om den samme tingen uansett.

Alle kjøkkenstolene står for tiden på gangen når vi ikke spiser

Erlend bruker fortsatt biting som maktvåpen, men har i det siste utvidet våpenarsenalet med kloring. For tiden er alle utenom Erlend oppklort i ansiktet. Ingeborg er ikke helt uskyldig hun heller, hun dytter ofte tvillingbroren sin over ende, og har også begynt å bite.

Et nokså sjeldent øyeblikk av søskenkjærlighet og kos.

Storebror er ikke så flink til å dele lekene sine, men jeg skjønner veldig godt at han blir sint når de små hele tiden tar tingene fra han. Før har han ikke tatt igjen, men bare sutra og ropt på mamma eller pappa, men i det siste har han begynt å dytte eller slå. Har stor forståelse for at han gjør det, men det er jo likevel uakseptabel atferd.  

De strekker tålmodigheten til foreldrene sine om dagen. Når du har tatt de ned fra bordet for tiende gang, og trøsta Ingeborg like mange ganger etter at broren har bitt, blir det liksom bare nok. Jeg kan bli så irritert av og til særlig når jeg er sliten og trøtt. Da hjelper det ikke at storebror også slår seg vrang og nekter å ta på seg pysjen. Får av og til litt dårlig samvittighet, og vet at det ikke hjelper å bli irritert, men vi gjør så godt vi kan.

Tenker ofte at jeg gleder meg til de små blir litt større, så de kan leke litt selv. Men samtidig har enhver tid sin sjarm, det gjelder bare å kjenne litt etter av og til midt i alt rotet og travelheten.

Akkurat nå sover de små og Kristoffer er på tur med pappa. Utrolig hvor stille det er her. Tornadoen har snudd opp ned på hele huset, og skittentøyskurven flyter over, men jeg tror jammen jeg skal unne meg en halv time på sofaen. Det er en sjelden mulighet.