Det går vel ikke en dag uten at det er litt småkrangling barna i mellom.

De krangler er mest om at de skal ha den samme leken, eller at en av de andre har lånt akkurat deres leke. "Den er MIN!" hører vi ofte, så dytter de hverandre. Det ender ofte opp med at en eller flere vil ha litt kos og trøst.

Det er ikke alltid like lett å være en god megler. Vi skal lære barna at det et viktig å dele med hverandre og andre, men det er også vikig for våre barn å ha noe som er sitt. De har jo delt på det meste så langt i livet.

Vi prøver å lære dem å si unnskyld hvis de har gjort noe galt. Som å slå en av sine søsken for eksempel... Nå ser det ut til at dette er noe som nå har gått inn. De gir i allefall kos til den som skal ha en unnskyldning. De skjønner godt når de har gjort noe galt.

Vi ser at er ungene er glade i hverandre. Her en morgen våknet Aksel litt senere, Tomine sa ingen ting til han, men strakk ut begge hender og sa; ”Akka min!” og gav han en god klem. De er ganske så skjønne når de på vei ut av barnehagen går og leier hverandre...

De trøster hverandre så godt de kan hvis det er noen som slår seg e.l. Hvis jeg eller pappaen deres er sinte på en av dem, så blir de andre morske og dytter oss bort. ”Nei, Mamma”!

De er også flinke til å hente smokk eller koseklut til den som trenger det.

Det er ingen tvil om at de har varme følelser for hverandre i allefall.